— Vi jobber det remmer og tøy holder, forsikrer Oddbjørn Larsen, nordmannen som er i ledelsen for FNs logistikk senter, UNJLC. Rundt 23 høyt kvalifiserte hjelpearbeidere fra hele verden er knyttet til dette kontoret som ikke bare har kampen mot værgudene å slåss mot:

  • Vi har også store utfordringer når det gjelder å samordne hjelpearbeidet slik at ikke de mange organisasjonene som er på banen går i hverandres fotspor. Det er meningsløst at samme type hjelp skal gis til de samme mennesker. Vi har dessverre eksempler på at det er blitt kjørt inn takplater til nødlidende som like etter får nøyaktig samme last i fanget i stedet for f.eks matvarer. Vi forsøker å eliminere dette problemet ved å få samtlige organisasjoner til å rapportere til en enhet som skal ha full oversikt over hvor hjelpen går til enhver tid, sier Larsen.

Lagre for vinteren

UNJLC har i den siste tiden opprettet fem depoter i fjellområdene som skal kunne nås også etter at snøen er kommet:

— Disse må fylles opp med mat, medisiner og andre nødvendighetsartikler slik at folk kan klare seg også etter at de er blitt isolerte. Men vi vet at klokken tikker. Vi frykter hver dag at regnet og snøen skal komme. Regnet vil stenge veiene, og snøen vil isolere fjellområdene fullstendig.

— Det er blitt konstatert at minst 30.000 av de teltene som er utdelt er for dårlige og bare gir falsk trygghet. Hva gjøres med det?

— Det er bare en ting å gjøre: Vi må skaffe til veie sheltere, lette brakker, som kan holde snøen ute. Det er et både krevende og kostbart arbeid, men det finnes ingen annen løsning på problemet med de dårlige teltene, sier Larsen.

180.000 i leire

— Hvor mange mennesker bor i leire etter jordskjelvet?

— Vi regner med at det dreier seg om rundt 180.000 mennesker. Det er et enormt apparat som må til bare for å skaffe parafin nok slik at alle i leirene kan holde varmen sånn noenlunde. Men disse er altså så langt reddet. Det er fjellfolk vi fortsatt ikke har funnet og de som vegrer seg for å forlate gårdene sine vi er mest redd for, sier Larsen.

— Hvordan kan vi vite at vår milliardnødhjelp når jordskjelvofrene? Pakistan regnes som en av verdens mest korrupte land, samtidig som det har brukt 100 milliarder kroner på å utvikle atomvåpen de siste årene?

— Dette spørsmålet er komplisert og dessverre klassisk. I alle de nødhjelpsaksjoner jeg har vært med på etter store katastrofer er faren for at deler av hjelpen ikke går dit den skal, til stede. Jeg antar at det ikke er verken bedre eller verre her. Vi må forsøke å tette de hullene vi observerer. Mer kan vi ikke gjøre. Det nytter ikke for oss å stoppe å hjelpe, sier Larsen, som i likhet med alle andre hjelpearbeidere i Nord- Pakistan er redd for at den voldsomme jordskjelvtragedien vil bli glemt i velstandsland som Norge.