De omfattende demonstrasjonene mot president Viktor Janukovitsj har pågått siden november, men toppet seg onsdag morgen da tre demonstranter mistet livet i sammenstøt med opprørspolitiet i den ukrainske hovedstaden.

Bilder på ukrainsk TV onsdag ettermiddag viser hvordan et pansret personellkjøretøy som tilhører politiet kjører nedover Grusjevskij-gaten i sentrum av den ukrainske hovedstaden.

Personellkjøretøyet kjørte gjennom flere nedrevne barrikader, som politiet hadde fjernet tidligere på dagen. Bak personellkjøretøyet fulgte hundrevis av opprørspoliti.

Det var voldsomme sammenstøt mellom demonstranter og politi iKievonsdag og tre personer ble drept. Mange demonstranter er også pågrepet.

Anklager myndighetene

SAMMENSTØT: Ukrainsk opprørspoliti rykket onsdag fram mot protestleiren i sentrum av Kiev. Tidligere på dagen ble tre demonstranter drept i sammenstøt med politiet.
SCANPIX
BARRIKADER: Demonstranter i Kiev bygger nye barrikader etter at opprørspoliti har revet flere av de gamle.
SCANPIX

Myndighetene bekrefter at tre personer er døde, men vil ikke kommentere opplysningene fra meddemonstranter om at to av dem ble skutt av politiet. Den tredje skal ha mistet livet etter å ha falt ned fra et tak.

Opposisjonsleder Vitalij Klitsjko anklager myndighetene for å være ansvarlig for drapene.

— Det dreier seg om en bevisst provokasjon. I dag skyter regjeringen på sitt eget folk som svar på kravene fra menneskene. For det finnes det ingen unnskyldninger, sier Klitsjko.

En annen av opposisjonslederne i Ukraina, Arsenij Jatsenjuk, opplyser onsdag formiddag at president Janukovitsj har sagt seg villig til å møte ham og to andre opposisjonsledere. Dette møtet skulle etter planen finne sted senere på dagen.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror imidlertid president Viktor Janukovitsj foreløpig ser seg tjent med å føre en hard linje overfor demonstrantene, men påpeker at ytterligere maktbruk vil være kostbart.

— Dersom USA og EU svarer med sanksjoner, vil det ramme eliten som har plassert pengene sine i Vesten, sier han.

Sjokkgranater og brannbomber

Foreløpig har bare USA truet med slike straffetiltak. Men onsdagens dødsfall øker sannsynligheten for skarpere reaksjoner også fra EU, påpeker Bukkvoll.

EU fordømmer voldsbruken, og EU-kommisjonens president José Manuel Barroso advarte onsdag ukrainske myndigheter om «mulige følger».

Det var intense sammenstøt iKievi formiddagstimene onsdag. Demonstranter kastet brannbomber og steiner mot politiet som svarte med gummikuler og sjokkgranater.

Senere på dagen viste ukrainsk TV bilder av pansrede personellkjøretøy som kjørte gjennom nedrevne barrikader på en av hovedgatene iKievog bevegde seg mot opposisjonsbevegelsens protestleir på Uavhengighetsplassen.

Bak kjøretøyene gikk hundrevis av politifolk mens luften ble svart av røyk fra bildekk som demonstrantene hadde tent på.

- Farvel til Europa

Bukkvoll påpeker at dersom voldsbruken fortsetter, med mange skadde og kanskje flere drepte iKiev, er det slutten på Europa-perspektivet for Janukovitsj.

— Da må han søke beskyttelse i Moskva, og det vil gi Russland mye større kontroll over Ukraina. Det tror jeg ikke Janukovitsj ønsker, sier Bukkvoll. Han forteller at det ikke er noe godt forhold mellom den politiske eliten i de to landene.

Han tror loven som i all hast ble innført tirsdag, som innskrenker mulighetene for å protestere offentlig, var myndighetenes forsøk på å knekke opposisjonen uten å måtte storme demonstrantenes leir på Uavhengighetsplassen.

Men så langt har opposisjonen nektet å gi etter.

Brende ber om dialog

Protestaksjonene i Ukraina begynte i november i fjor, da president Viktor Janukovitsj overraskende sa nei til en omfattende samarbeids- og frihandelsavtale med EU for heller å styrke båndene til Russland.

Utenriksminister Børge Brende (H) ber myndighetene i Ukraina om å gå i dialog med opposisjonen og omgjøre lovene mot offentlige protester.

— Ukrainas ledere har et særlig ansvar for at landet ikke synker ned i en uforutsigbar voldsspiral, sier Brende i en kunngjøring.

PROTESTER: Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland håper motsetningene i Ukraina kan håndteres på en måte som er forenlig med en rettsstat. Han slår imidlertid fast at de nye lovene om offentlige protester, bryter med reformarbeidet som EU og Russland støtter.
SCANPIX

Europarådets leder, Thorbjørn Jagland, mener utviklingen i Ukraina er farlig og at de er reell fare for splittelse av landet i en prorussisk østlig del og en pro-vestlig del.

Han viser til at opposisjonelle har tatt til orde for å velge en egen «nasjonalforsamling» for de vestlige delen av landet.

Jagland skal etter planen møte Ukrainas statsminister Mykola Azarov i Davos, på sidelinjen av møtet i Verdens økonomiske forum.

EU advarer Ukraina

Statsminister Mykola Azarov anklager demonstrantene for å la «terrorister slippe til», og mange demonstranter har blitt pågrepet.

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso advarer myndighetene om at det vil få følger dersom ikke voldsbruken opphører.

— Vi er rystet over at demonstranter er drept og vi beklager på det dypeste bruken av makt og vold, sier Barroso.

Tre demonstranter ble onsdag drept i sammenstøt med opprørspoliti iKiev. Barroso sier myndighetene i Ukraina har det hele og fulle ansvar for at krisen ikke trappes ytterligere opp.

— Vi er svært bekymret over utviklingen i Ukraina og vil følge nøye med på det som skjer. I tillegg vurderer vi mulige følger fra EUs side og konsekvenser dette får for vårt forhold, sier Barroso.