Det slo ned som en bombe 1. september, selv om fagforeningsleder Paul Åkerlund hadde ant noen måneder at noe var i gjære.

General Motors, som produserer både Saab og Opel, har utlyst konkurranse mellom Trollhättan og tyske Rüsselheim. GM vil samle produksjonen av mellomstore biler på ett av konsernets anlegg i Tyskland eller Sverige.

Avgjørelsen tas tidlig på nyåret. I 2008 skal flyttingen være unnagjort.

Vinneren får en enda større og helt moderne bilfabrikk. Taperen risikerer masseledighet og industridød. I Trollhättan-området er det spådd at 30.000 mennesker vil være arbeidsledige om tre år hvis Saab forsvinner.

Fabrikken blir neppe nedlagt, men må konkurrere om andre arbeidsoppgaver innen GM-konsernet.

Selve bilfabrikken sysselsetter «bare» 3.300 mennesker, men Saab gir næring til en underskog av leverandører og sprer velstand i den vest-svenske byen.

Virkelig biltrøbbel vil merkes i Trollywood.

Saabs skjebne har engasjert politikere både lokalt og nasjonalt. Regionen Västre Götaland har tatt fatt i kravet fra ledelsen hos General Motors om bedre vei til Göteborg og tospors jernbane.

Viljen til å bygge vei og jernbane blir kanskje ikke avgjørende, men vil nok ligge i den positive vektskålen, sier pressetalsmann Christer U. Nilsson hos Saab.

— Samtidig vet vi at det tar tid å planlegge og gjennomføre veiutbedringer. Veien står neppe klar i 2008, legger han til.

I vektskålen for Sverige ligger også de svenske lønningene. Ifølge fagforeningsleder Åkerlund ligger lønnsnivået i den tyske bilindustrien 35-40 prosent over den svenske.

Fagbevegelsen i de to landene er enige om å avstå fra sosial dumping. Lønns- og arbeidsvilkårene skal ligge innenfor rammen av de kollektive avtalene: - Men vi har rom for å gjøre mye innenfor de kollektive avtalene, sier hovedtillitsvalgt Paul Åkerlund.

Presset går med andre ord i retning av lengre arbeidstid og mer skift i kampen for å beholde bilindustrien i Sverige.

— I dag jobber vi to skift i Trollhättan. I fremtidens bilfabrikk jobber vi tre skift, ganske enkelt fordi asiatene gjør det, konstaterer Christer U. Nilsson.