LOUISE WITH

Pristina

Det er åtte år siden en serbisk statsleder sist har satt foten på Kosovos jord. I går innledet den moderate og pro-vestlige presidenten Boris Tadic et to dagers besøk hos de pressete serberne i Kosovos landsbyer. Sist var det en viss president Slobodan Milosevic som kom. Året var 1997. To år før Kosovo-konflikten brøt ut for fullt. Spørsmålet om fremtiden er stadig vidåpent, og Kosovo er blitt en brikke i mange storpolitiske spill.

Forestill deg et enormt sjakkspill på minst fire spillebrett. Reglene er forskjellige på hvert brett. Og for å gjøre det ekstra komplisert, er det ikke bare trebrikker og kald strategi, men også verdenspolitikk, dype følelser og helt vanlige mennesker involvert. Slik kan kampen om Kosovos fremtid beskrives, en kamp som i år ser ut til å rykke inn i en avgjørende fase.

Europas bakgård

Det er spillet om serbisk innenrikspolitik, der Kosovo stadig oppfattes som «nasjonens vugge». Dagens hovedperson Boris Tadic balanserer på en knivsegg mellom sine partnere ute i verden og sine radikale motstandere på hjemmefronten. Den lederen som ser ut til å selge ut til Vesten, er en ferdig leder i Serbia. Han risikerer kanskje til og med livet, som tidligere statsminister Zoran Djindjic, som utleverte Milosevic til krigsforbryterdomstolen i Haag. Samtidig beskyldes de serbiske lederne, moderate som radikale, for å utnytte Kosovos serbere politisk uten i virkeligheten å ha særlig mye til overs for dem.

Det er også spillet om krigsforbryterdomstolen, som serberne fortsatt ikke vil samarbeide med. Domstolen etterforsker bl.a. Kosovos albanske statsminister Ramush Haradinaj, mens alle venter spent på om resultatet blir en anklage — og på hva Kosovo og omverdenen i så fall vil gjøre med det.

Som i Serbia er det også i Kosovo et spill mellom radikale og moderate ledere, selv om de alle ved valget nylig konkurrerte ivrig på luftige løfter om uavhengighet. Og endelig er det spillet mellom stormaktene. USA som menes å helle til albansk side. Russland som tradisjonelt støtter Serbia. Og de europeiske stormakter som som ikke alltid er enige om utenrikspolitikk, men som svært gjerne vil unngå en ny konflikt i Europas bakgård.

Snart bankerott

Siste og avgjørende runde senere i år blir trolig et kompromiss av dimensjoner, for det finnes ingen lette løsninger. Får albanerne uavhengighet i hele eller deler av provinsen, fryktes det at albanere i Makedonia og Sør-Serbia vil røre på seg. Det samme kunne serberne i Bosnia finne på. De har lenge fått høre at det ikke kan flyttes grenser i Europa, og at de derfor er nødt til å inngå i den innviklede multi-etniske statskonstruksjonen som ble til i Dayton i 1995.

På den andre side er tanken om at Kosovo kunne bli værende i Serbia helt utenkelig for det albanske flertall. Den modellen kunne bety en ny krig - eller i beste fall enda en årelang konflikt.

Men hva så? På gater og streder i Kosovo har man ventet i årevis på fremtiden. Imens har skiftende FN-ledere trukket ut tiden, verdens oppmerksomhet er flyttet andre steder, og økonomien nærmer seg bankerott. For hvem vil investere i en region uten fremtid?

Natt i kloster

I mars i fjor ble frustrasjonen til vold, da horder av albanere herjet og brente serbiske landsbyer, kirker og FN-biler.

Også de internasjonale spillerne posisjonerer seg. USAs utenriksminister Condoleezza Rice diskuterte Kosovo med EUs formannskap nylig, og det ryktes at president Bush vil gjøre det samme når han om et par uker møter Europas ledere og Russlands president Putin.

Når president Boris Tadic i disse dager besøker Kosovo, er det trolig med hele denne bakgrunn et sted i bakhodet. I går besøkte han FN i Pristina og overnattet i et serbisk kloster, og i dag fortsetter han ut til landsbyene. Trolig med strategi for øyet. For sluttspillet om Kosovo er begynt.

HISTORISK: Serbias president Boris Tadic reiste i går til Kosovo som det første serbiske statsoverhodet som besøker provinsen siden den ble et FN-protektorat i 1999. Tadic sier han reiser til Kosovo for å minne verden om serbernes skjebne i provinsen, som er det historiske kjerneområdet for serbisk kultur og religion. <br/> FOTO: DAMIR SAGOLJ, REUTERS