Politikere i USA skal ha høy moral. Og for å fremheve egen fortreffelighet skyr man i år tilsynelatende ingen midler for å spre negative påstander om de politiske motstandere.

Gjerne kan man si at det står dårlig til med moralen.

NEGATIV ANNONSERING har aldri før hatt et slikt omfang som i denne valgkampen.

Og det er republikanerne som fører an.

Kan hende fordi det er så mye som står på spill.

Flertallet kan ryke både i Representantenes hus og i Senatet.

Dermed tillater man seg å sette på trykk påstander om både moralsk forfall og seksuelle avvik.

Som f eks når en republikansk utfordrer til en plass i Representantenes hus i en annonse hevder at den sittende representanten fra Demokratene, og som stiller til gjenvalg; kjøper seksuelle tjenester.

Hvordan velgerne reagerer får vi se på valgdagen.

Andre påstander som florerer er at Demokratene vil tillate at innvandrere får brenne det amerikanske flagget, eller at barnemishandlere skal få bli amerikanske statsborgere.

EN NETTSIDE der denne formen for valgkamptaktikk diskuteres, viser at det er en sterk polarisering blant innsenderne.

Flere hevder at Republikanerne har slått inn på denne formen å drive politikk på, fordi de ikke har noe egentlig politisk budskap å komme med. Da er det om å gjøre å sverte motstanderne mest mulig.

Innsendere, som tydelig er Republikanere, hevder på si side at dersom Demokratene vinner frem, vil de ødelegge landet – godt hjulpet av liberale – og det er et av de sterkeste skjellsord man kan bruke om politiske motstandere i USA – massemedier.

SHANTO IYENGAR, en professor ved Stanford-universitetet som har forsket på politisk annonsering, sier at utviklingen bare vil forsterkes i årene som kommer.

Han hevder at det er mye å tjene på å gå til ytterligheter. Ofte vil annonsen bli plukket opp av massemediene på reportasjeplass, og dette vil føre til at kandidatene, eller de som står bak annonsen, får mye gratisreklame.

Han peker på at påstander som kommer i negative annonser tidligere var mye bedre dokumentert enn det man ser i dag. Ofte kunne negative annonser også være mer informative enn de positive annonsene.

Faren ved drittkasting-annonsene kan være at velgerne rett og slett går lei og slutter å engasjere seg politisk.

– Men dette kan være en del av hensikten med denne type annonser. Få folk til å la være å stemme, eller ta del i det politiske liv. Det er i så fall en farlig utvikling, sier professoren.

Vanligvis er det ikke kandidatene selv som står for denne typen annonser, men valgkamporganisasjoner dannet av kandidatens støttespillere. Iyengar hevder at de annonsene som kandidater selv har hatt hånd om, som oftest er renhårige uten å gå til det ekstreme. Men det finnes nok av feilskjær også i slike annonser, sier han.