Tron Strand

John Hansen

Morten Pihl

"Krigen mot terror vil bli så langvarig som den kalde krigen, og så voldelig som annen verdenskrig". Det er ikke fantasi, men virkelighet, slik USAs militære strateger ser det.

Slagmarken utvides stadig. Glem Irak og Afghanistan. Kampen skal også føres i havner på Vestlandet og på fergestrekninger i Skandinavia.

USA har klart det mesterstykket det er å få nesten alle land i verden med på en tilnærmet umulig oppgave: Å sikre verdens skip og havner mot terrorister og terror. På rekordtid er et enormt, nytt regelverk vedtatt for all skipsfart. Normalt ville det tatt 10-12 år å gjennomføre noe som er banket gjennom på vel 2 år. Bakgrunnen er terrorangrepet på USA 11. september 2001. Den uhyggelige demonstrasjonen av hvor langt terrornettverket al Qaida er villig til å gå i sin kamp mot Vesten i alminnelighet, og USA i særdeleshet, snudde opp ned på mer enn én sannhet. Det gjelder også for en næring mer preget av tilsløring og hemmelighet, enn åpenhet — skipsfarten. Ingen har i realiteten protestert på USAs hardkjør for å bedre terrorsikkerheten til sjøs. Noe av det viktigste som blir internasjonal lov 1. juli neste år er:

— Å kontrollere og sikre mer enn 46.000 skip som seiler i internasjonal fart, og sikring av rundt 10.000 havner over hele kloden.

— Holde styr på og kontroll med seks milliarder tonn last, som skipene flytter på hvert år.

— Sørge for etterrettelig og forfalskningssikker identifikasjon av rundt 1,2 millioner sjøfolk, fra alle verdens nasjoner, som bemanner skipene.

Og alt skal skje innen 1. juli 2004.

Det synes som en uoverkommelig oppgave, når man vet hvor vanskelig det kan være å spore opp eieren av ett enkelt skip. I skipsfartens gråsoner kan skip skifte navn og flagg i løpet av en time. Eierskap og ansvar kan skjules bak et ugjennomtrengelig nett av selskaper. Lasten kan skifte eier, mens skipet er til sjøs.

Anarki på verdenshavene

På det åpne havet, som dekker to-tredeler av kloden, råder et ukontrollert anarki, et anarki som sterke, økonomiske krefter vil opprettholde. Selv USA, verdens eneste supermakt, har foreløpig måttet frafalle et krav om full åpenhet om hvem som eier og driver et skip.

De regler som USA foreløpig har fått presset igjennom i FN-organisasjonen IMO (International Maritime Organisation), vil koste skipsrederne vel åtte milliarder kroner i investeringer det første året, og 4,6 milliarder kroner i året til drift. Det er et forsiktig anslag fra den vestlige verdens økonomiske samarbeidsorganisasjon, OECD.

I tillegg kommer milliardbeløp for sikring av havnene. Men OECD gjør også oppmerksom på at prisen for ikke å gjøre noe kan bli langt høyere. Et terroranslag som tvinger myndighetene i USA til å stenge havner for trafikk, vil i løpet av kort tid føre til en forstoppelse i verdenshandelen. Det kan komme til å koste flere hundre milliarder kroner og få de siste års nedgangstider til å fortone seg som ingenting. Et tenkt tilfelle ble nylig analysert i USA. Et forsøk på et terroranslag mot havnen i Los Angeles ble, av den amerikanske regjeringen, beregnet til å kunne koste 370 milliarder kroner, over et halvt, norsk statsbudsjett.

Vil vare i flere tiår

Det var direktør Ted Gold fra det amerikanske Institute of Defense Analysis som forleden sa at krigen mot terror vil bli like voldelig som annen verdenskrig. Tidligere CIA-sjef James Woolsey hevder at krigen mot terror trolig vil vare i "flere tiår.".

Men det er noen som mener USA overdriver faren. Da EU-kommisjonen summerte opp arbeidet 2. mai i år, advarte den mot å la sikkerhetsdiskusjonen "føre til en inflasjon i uforholdsmessige og urimelig dyre tiltak."

Forholdet mellom EU og USA ble ytterligere tilspisset da USA sørget for at egne tolltjenestemenn ble plassert ut i en rekke europeiske havner. Bakgrunnen var USAs behov for selv å kunne sjekke innholdet i noen av de seks millioner containerne som årlig fraktes inn til USA. Men trass i EUs protester, er USAs tollere nå plassert i flere titall havner i Europa og verden for øvrig.

Vil ramme hardt

Verken havner eller land ønsker å sette seg på bakbena når USA krever innpass i de nasjonale tolldomener. Årsaken er enkel. Ingen vil bli utestengt fra det amerikanske markedet. For sier man nei til amerikansk kontroll, sier man samtidig nei takk til å frakte varer til USA. Det er ingen god løsning, siden 80 prosent av alle varer fraktes på sjøen, og en femdel av dette ender opp i USA.

USA har ikke kjørt så hardt på med nye regler fordi terror til sjøs har vært et stort problem. Det finnes bare et fåtall eksempler på terroranslag mot skip eller skipsfarten, men erkjennelsen av at et angrep vil kunne treffe hardere og mer effektivt enn angrepene på Pentagon og World Trade Center for vel to år siden, har satt fart i verdenssamfunnet.

De to ferskeste eksemplene på terror til sjøs var da den amerikanske destroyeren USS Cole ble angrepet i 2000 og da den franske oljetankeren Limburg ble angrepet i 2001. Begge angrepene fant sted mens skipene lå i havn i Yemen, og begge ganger ble en gummibåt fullastet med dynamitt kjørt inn i siden på skipene. På USS Cole ble 17 besetningsmedlemmer drept. På Limburg ble en drept, men 14 millioner liter olje rant ut i havet.

Men det har ikke manglet på mistenkelige situasjoner. Mystiske mennesker har innredet leiligheter i containere, medbringende høyteknologisk utstyr og falske papirer, hele mannskap med falske papirer og pass har mønstret på skip. De har hatt store pengesummer og detaljerte kart over europeiske storbyer. Konkrete planer om selvmordsaksjoner mot skip som passerer Gibraltarstredet er avdekket.

Full sikkerhet er ikke mulig

Senest avslørte en FN-rapport at rakettene som ble brukt i forsøket på å skyte ned et passasjerfly i Kenya, ble smuglet inn med skip og at terroristenes fluktrute gikk over havet.

Spørsmålet er om det nytter å sikre seg fullt ut mot terror til sjøs. Den danske orlogskaptein Dan B. Termansen er ikke sikker.

— Man vil alltid kunne ramme et skip på åpent hav. Plutselig skjer det, og så vil vi si at vi utmerket godt visste at det kunne skje, uten at vi kunne sikre oss.

Han mener imidlertid ikke at sikkerhetstiltakene er overflødige.

— Men de retter seg mer mot importkontroll enn mot terroranslag.

Hele skipsfartsbransjen, fra myndigheter til redere og organisasjoner er enige om to ting. Det vil koste mange penger og tiltakene vil helt sikkert gjøre det vanskeligere å bruke skip som terrormål eller til og med som våpen.

Som et ledd i sikringen av skipsfarten innføres tre sikkerhetsnivåer for terrortrusler. Al Qaidas generelle trussel mot blant andre Norge for noen måneder siden, ville trolig ha ført til at trusselnivå to ble innført. For enkelte fergestrekninger kan det bety stopp i trafikken.

Må stoppe fergen

DFDS vil komme til å bruke rundt 10 millioner kroner på sikring av sine ferger og havneterminaler. Og passasjerene vil merke det nye regelverket.

Frede Christensen i DFDS sier at "det vil bli innført stikkprøvekontroll av passasjerer og gods, og vi vil i et visst omfang innføre fysisk kontroll av last og bagasje". Han vil ikke si hvor mange av passasjerene som vil måtte gjennom en slik kontroll.

Liknende kontroll skal innføres på alle utenriksferger som går til og fra Norge. For en fergestrekning som Helsingør-Helsingborg, hvor overfarten bare tar vel ti minutter, kan de nye sikkerhetsreglene bli vrien å håndtere:

— Vi kan like gjerne stenge fergeruten hvis det laveste sikkerhetsnivået fører til at bilistene må møte opp en time før avgang, sier Scandlines informasjonssjef Gert Jakobsen.

Han opplyser at fergen vil bli innstilt på høyeste sikkerhetsnivå, og han utelukker ikke at fergen også vil bli innstilt ved det nest høyeste sikkerhetsnivået.

I Danmark som i Norge er det politiets sikkerhetstjeneste som til enhver tid vil fastsette trusselnivået.

(Jyllandsposten/Bergens Tidende)