HANS RUSTAD, NTB

Oppgaven med å lede styrken på 42.000 mann er den største militære jobben Norge har påtatt seg. Tydelig preget av stundens alvor takket Skiaker for tilliten, og lovet å gjøre sitt beste.

Alle som betyr noe var til stede for å overvære kommandoskiftet: Der satt president Ibrahim Rugova, den politiske representanten for den nå demobiliserte UCK-geriljaen, Hashim Thaqi, tidligere UCK-leder, nå leder av sivilstyrken KPC, Agim Ceku, og fra serbisk side den ortodokse presten fader Sava som representant for biskop Artemije.

At kosovoalbanerne var sterkest representert overrasket neppe. Det er de som er i flertall og har "vunnet". Men vestlige representanter gjentok sine advarsler mot ekstremisme, og siktet til fordrivelse av serbere og sigøynere og nye geriljaeventyr.

Til tjeneste Første del av seremonien gikk med til å takke den avtroppende KFOR-sjefen, italieneren Carlo Cabigiosu. Han fikk svært godt skussmål fra sin nærmeste overordnede, admiral James Ellis, sjef for NATOs sørkommando Napoli, som KFOR sorterer under. Ellis blir også Skiakers nærmeste sjef.

Ellis minnet om tre viktige problemer Cabigiosu hadde måttet håndtere: den delte byen Mitrovica i nord, Presevo-dalen i Sør-Serbia, hvor den albanske UCPMB-geriljaen har vært aktiv, og urolighetene i Makedonia.

Han håpet på fortsatt godt samarbeid og sa KFOR-sjefen alltid kan ringe ham, sju dager i uken, 24 timer i døgnet. En veltalende Ellis siterte Churchills ord om aldri å vike unna, aldri å gi opp, og aldri å fortvile.

— Vi anerkjenner talent Under den påfølgende pressekonferansen ble NATOs øverstkommanderende, Joseph Ralston, spurt om hvorfor valget falt på Skiaker, som kommer fra et lite land.

– Fordi vi anerkjenner talent, sa Ralston. – Da Norge nominerte Skiaker til jobben visste vi at han var en fremragende offiser.

Skiaker ville ikke på stående fot si hvordan han vil takle innfløkte problemer som kriminalitet og grensene.

– Jeg har bare vært sjef i noen minutter, spøkte han. Men alle vet at Skiaker har forberedt seg i flere måneder, og som Ralston sa, i realiteten har vært sjef en stund.

- Alle vil ha fremgang Italieneren Cabigiosu tegnet i sin avskjedstale et bilde av Kosovo som noen hver kan lære noe av.

– Kosovoalbanerne er et folk som galopperer mot fremtiden i full fart. Ønskene går i mange retninger. Noen ønsker at UCK/KPC skal overta politimyndigheten, andre er opptatt av å få en grunnlov, men alle vil ha økonomisk fremgang og en blomstrende nasjon, sa Cabigiosu som var ikledd alpejegernes hatt.

Han hadde også noen advarende ord til albanerne.

– Den nasjonale gjenreisingen vil ta tid, dette er et svært ungt samfunn som er utålmodig etter å nå sine mål. Litt moderasjon er på sin plass, formante Cabigiosu.

Hardt for serbere Han hadde full forståelse for at minoritetene, serbere og sigøynere, har vært gjennom en smertefull omstilling.

– Det er vanskelig å akseptere så store forandringer på så kort tid, ydmykelsen ved å bli avhengig av KFOR og trenge beskyttelse, sa italieneren, som gjorde et uvanlig umilitært inntrykk.

Øvelse i samarbeid Det slående under seremonien er at KFOR er en gigantisk øvelse i militært samarbeid, med en ikke ubetydelig politisk bonus. Ventende på Skiaker står offiserer i hans stab, og her er representanter for alle nasjonaliteter og våpengrener. Vel har Skiaker med seg sine egne folk, men han må likevel få alle 39 nasjonaliteter til å samarbeide.

KFOR er ikke bare en realistisk øvelse i utplassering, logistikk, sikkerhet og operativt arbeid. Det er et eksperiment hvor det internasjonale samfunn har overtatt styringen av et helt samfunn. KFOR skal sørge for sikkerheten og gjøre det trygt for minoritetene. På lang sikt er det målestokken på suksess eller fiasko.