— Jacques Chirac er en mann som lyver med bemerkelsesverdig sinnsro!

Ordene kommer fra Frankrikes tidligere statsminister Laurent Fabius, som tilhører det nei-sigende mindretallet i landets sosialistparti.

Reaksjonen fra Fabius kom etter at president Jacques Chirac i sin andre TV-opptreden under folkeavstemningskampanjen så sitt folk i øynene, via kamera, og hevdet at «du kan ikke si at du er pro-europeisk og samtidig stemme nei til grunnlovstraktaten».

Kampen om presidentens troverdighet på dette punktet kan få betydning. For vel kan mange franskmenn tenke seg å si nei til den foreliggende traktaten, men langt færre vil ha det på seg at de ikke er europeiske i sinnelaget. Ja-sidens argument om at et nei nærmest kjører hele EU i grøften, kan være dens beste kort.

Et annet godt kort heter Lionel Jospin. Den tidligere franske statsministeren stilte som sosialistenes presidentkandidat mot Jacques Chirac ved valget i 2002. Men han kom ikke engang til 2. runde. Høyreradikale Jean-Marie Le Pen slo ham, og fikk muligheten mot Chirac.

Dermed mange Chiracs alt da tallrike fiender til pers og stemme på den sittende presidenten, for i det minste å unngå Le Pen. Det endte med en overveldende seier for Chirac.

Traumet fra den gang har gjort at viljen til å «redde» Chirac en gang til i folkeavstemningen i år er minimal.

På den annen side har mange franskmenn fortsatt dårlig samvittighet fordi de lot den kjedelige men redelige Jospin i stikken. Når han nå tar en tur ut av pensjonisttilværelsen for å snakke EU-traktatens sak, lyttes han derfor til.

I 20 meningsmålinger på rad ledet nei-siden til dels klart, men den siste uken har ja-siden kommet tilbake. Nå er det jevnt mellom fløyene, på noen målinger er ja-siden også litt foran.

Dermed puster EU-byråkratene i Brussel litt mindre tungt, selv om alle er klar over at løpet på ingen måte er kjørt. Fortsatt er det mange kampanjedager frem til folkeavstemningsdatoen 29. mai.