. Der fikk han det formelle oppdraget å lage en rapport om hvordan Norden kan samarbeide tettere både om utenrikspolitikken og i sikkerhetspolitiske spørsmål.

Mandatet er vidt: Den tidligere utenriksministeren, fredsmegleren og ambassadøren skal både se på samarbeidet i nordområdene, spørsmål knyttet til klimaendringer og miljø, mulighetene for felles krisehåndtering og for tettere bånd i internasjonale fredsoperasjoner.

— Det passer godt for en mann som er så gammel som meg, sier 76-åringen, og viser til at han har arbeidet med disse spørsmålene i mange år. Han lover «å spenne buen» og tenke nytt.

— Samtidig vet jeg ganske godt hvor grensene går, sier Stoltenberg.

- Vil ha sprekt anslag

Norge har lenge ønsket seg et tettere nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid. Stoltenbergs navn skal det være de andre som trakk frem.

— Spørsmålet vi stiller er: «Hva er mulighetene?» Vi har bedt ham være sprek i anslaget. Så får vi se hva som kommer ut og hva som kan brukes, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Han viser til de nye sikkerhetspolitiske realitetene i Norden: Klimaendringer, spørsmål rundt ressursforvaltningen, transportsikkerheten i nord og nye migrasjonsstrømmer.

— Det er ikke mange år siden den kalde krigen, da sikkerhetspolitikk var et stort tabu i det nordiske samarbeidet, sier Støre.

Finland hadde Sovjetunionen som en truende nabo, Sverige vernet om sin nøytralitet, mens Norge, Danmark og Island var NATO-medlemmer.

Støre mener særlig forvaltningen av de store havområdene binder de nordiske landene sammen.

Spent på EU-medlemmene

Avdelingsleder og forsker Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) mener det mest interessante blir å se hvor ivrige Sverige, Danmark og Finland vil være i å styrke de nordiske båndene når det kommer til stykket.

— De har jo EU som en viktig kanal. Fordi Norge ikke får være med å bestemme der, kan dette være en indirekte måte for oss å få mer innflytelse på, sier Rieker.

Hun ser initiativet som en naturlig utvikling:

— De nordiske landene har i dag likt syn på mange ting. Og særlig for Norge er et slik samarbeid interessant. Vi rir flere hester: Vi er med i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid, vi er med i NATO, og vi ivrer for nordisk samordning, sier Rieker.

Mens Danmark har reservert seg for EUs forsvarssamarbeid, er Norge med i EUs militære styrke, gjennom den såkalte «nordiske kampgruppen». Norge har også sluttet seg til innkjøpssamarbeidet i European Defence Agency (EDA).

- Har de samme truslene

Rieker tror ikke EU vil ha noe imot en sterkere nordisk koordinering, og venter seg heller ingen radikale forslag, av typen felles flyvåpen.

— EU har hatt svært stor innflytelse på norsk sikkerhetspolitikk. Det er enighet om veldig mye, sier forskeren. Hun tror forholdet til Russland er et område der det kan være interesse for en sterkere koordinering.

Danmarks utenriksminister Per Stig Møller tror ikke EU-medlemskapet til Danmark, Finland og Sverige vil svekke det nye initiativet.

— Vi står over for de samme utfordringene og truslene, og samarbeider allerede om veldig mye, sier Møller. Han trekker frem både fredsbevarende operasjoner og havområdene som to aktuelle felt der samarbeidet kan utvikles.

Bør Norden samarbeide mer om sikkerhetspolitikk? Si din mening her!

Bergens Tidende