I april lanserte Margot Wallström, sammen med europaparlamentarikeren Göran Färm boken «Folkens Europa, eller varför är det så svårt att älska EU?»

— Hva er det korte svaret?

— EU har alltid vært basert på det vi kaller Monnet-metoden, etter en av EUs grunnleggere: Vi prøver å løse problemer. EU har aldri greid å skape en drøm, en visjon som kan skape begeistring hos folk, sier Wallström.

— Hva kan visjonen gå ut på, da?

— Det kan vel ikke være én enkelt visjon for hele EU. Landene er for ulike. Å holde frem fredstanken er for eksempel dødfødt i Sverige. Vi har jo ikke opplevd krig på 200 år.

— Men en bredt anlagt tanke kan være at vi lover at EUs store byer innen en gitt tid skal være så godt og miljøvennlig organisert at de tilbyr de beste levekår i verden, foreslår hun.

— En annen kan være at vi lover å skaffe barna våre de beste fremtidsutsiktene.

Margot Wallström møter Bergens Tidende i 12. etasje av den nyrestaurerte og gjenåpnede Berlaymont-bygningen, Europakommisjonens hovedkvarter.

«Propagandaminister»

Kontoret hennes er temmelig skandinavisk, dominert av lyst treverk, kunst i toner av blått og brunt - og en mer all-europeisk, sesongbetont koloni av julestjerner i vinduet.

— Det går alltid å finne noe å være mot med EU, og dermed får vi også følelsesladde motstandere. Men tilhengerne er kjølige, ja ofte kalde rasjonalister, sukker Wallström, og ser litt ut i luften.

Det virker som om tankene sveiper innom hennes landsmenn og deres sørgelige nei til euroen i fjor.

Men blikket gjenvinner raskt fokus.

Et tilleggsproblem, fortsetter hun, er at land og folk er så ulike at EU også oppfattes på vidt forskjellige måter.

— Noen synes EU gjør for mye, og da oppleves Unionen som truende. Andre latterliggjør EU fordi de synes vi er for puslete her i Brussel.

Den velholdte 50-åringen Margot Wallström har flere statsrådsposter i sosialdemokratiske regjeringer i Stockholm bak seg. De siste fem årene har hun vært EUs høyt profilerte miljøkommissær.

Nå, i José Manuel Barrosos nye Europakommisjon, er hun visepresident og skal samordne forholdet til de andre EU-institusjonene, de nasjonale parlamentene og, ikke minst, det besværlige Folket. Dette ansvaret for å kommunisere - se l ge - EU, har fått noen til å kalle henne EUs nye propagandaminister.

Wallström fnyser av betegnelsen.

Åpner møtene

— For meg er det viktige å lytte til folk. Jeg forventer at alle 25 medlemmer av Europakommisjonen de neste fem årene møter folk flest på ulike arenaer, at de hører på hva borgerne har å si, at de forklarer hva EU gjør og ikke gjør.

Kommunikasjon begge veier må gjennomsyre alt EU gjør, mener hun.

— Dette er en enormt viktig oppgave. Det er ikke bare for kommissæren å gi en lapp til en sekretær og si «kommunisér dette for meg, du!».

Margot Wallström understreker poenget med megetsigende armbevegelser og stemmebruk.

Selv om oppgavene er formidable, kan selv ikke det minste snev av pessimisme observeres. Tvert imot anklages den blide svensken ofte for å være optimistisk godt opp mot grensen til det naive.

— Jeg tror virkelig at vi vil lykkes i å komme i bedre kontakt med borgerne. Det lave oppmøtet i valget til Europaparlamentet var en vekker i hele systemet. Jeg merker enorme forventninger, nå som ansvaret for kommunikasjon er lagt til meg som visepresident.

— Er det forventninger fra forskere, politikere og elite for øvrig, eller også fra vanlige borgere?

— Absolutt også fra borgerne. Jeg bruker mye tid på åpne møter, og merker en stor interesse for og vilje til å forstå mer.

— Men hva skal de forstå; hvilket EU vil du kommunisere?

— Vi vet fra meningsmålinger hva folk vil at EU skal skaffe for dem. De vil ha arbeid, sikkerhet og livskvalitet. I dag føler mange at det bare dreier seg om penger, marked, konkurranse.

— Er ikke det ganske rett oppfattet, da?

— Den økonomiske politikken ligger selvsagt i bunn. Men EU dreier seg om mye mer; sikre arbeidsplasser, utdanning, forskning, miljøstandarder, helse, sier Margot Wallström.

- Kan greie dere selv

Inntrykket av høyrevri og pengefokus svekkes ikke av at den nye Kommisjonen har en klar overvekt av konservative medlemmer. Det samme har Rådet, der medlemslandenes regjeringer sitter, og det folkevalgte Europaparlamentet. Alt er en konsekvens av valgresultater.

— Hvordan er livet for deg, som en av få sosialdemokrater i Kommisjonen?

— Høyresidens overtak vil nok føre til at de kommende fem årene blir mer politiserte. Hva Kommisjonen angår, vet vi lite ennå. Vi har nettopp begynt vårt arbeid. Men paradoksalt nok kan det være en slags fordel at det konservative overtaket i kollegiet er så markert. Alle er klare over problemet og enige om at Kommisjonen skal være for hele EU, ikke ha politisk slagside. Derfor legger vi i våre interne seminarer vekt på å finne den rette balansen, sier Wallström.

Som om EU ikke har nok trøbbel med hennes eget land, vil hun gjerne ha naboene som medlem også.

— Nordmennene vil selvsagt alltid veie nøye for og imot, for å finne ut hva de vinner og taper. Det er bare naturlig. Så rike som dere er, kan dere jo greie dere selv. På meg virker det som om spørsmålet om politisk innflytelse ikke tillegges så mye vekt, sier Margot Wallström.

— Tror du Norge blir medlem dette tiåret?

— Jeg håper det, jeg er jo fra Värmland!

— Men tror du på det?

— Ja, det tror jeg. Jeg har ikke gitt opp Norge.

SKAL SELGE EU: Den svenske sosialdemokraten Margot Wallström har overtatt som visepresident for Europakommisjonen. Torsdag møtte hun Bergens Tidende på sitt kontor i nyrestaurerte Berlaymont (stjernebygningen) i Brussel. ERIK LUNTANG (foto)