Eva Plesner

Flemming Weiss Andersen (foto)

I en stor gammel villa like overfor den tidligere britiske ambassaden i Bagdad er opptakene til en ny, irakisk tv-komedie i full gang.

To eldre herrer — den ene en liten og tett, den andre stor og bamsete - farer fortvilet rundt i huset. De har akkurat oppdaget at de begge er blitt frastjålet alle sine verdigjenstander.

Den lokale «allas» - betegnelsen for en angiver - har angitt dem til en røverbande. Allasen får selv 25 prosent av utbyttet i lønn, til gjengjeld får han en kule gjennom kneet hvis ikke røverne finner noe av verdi.

Spark til amerikanerne

Kaos og lovløshet er dagligdags i Bagdad siden regimet kollapset for snart 15 måneder siden. Nå er det tema for en ny tv-serie, som i 26 episoder tar fatt på noen av de mange problemene.

På spørsmålet om hvordan man kan ta opp så alvorlige saker som kidnapping, ran, terrorisme osv. i en komiserie, svarer instruktøren Azzam Salah:

— Livet består alltid av både komedie og tragedie. Kunsten er å finne den rette balansen. Men i en tid som denne er det et enormt behov for latteren. Irakerne er trøtte og oppgitt, de er redde og har mistet håpet og har store, personlige problemer. Men hvis vi kan få dem til å le av all elendigheten, har vi nådd langt. Det er en måte å overleve på mentalt.

Serien er lagt stort an med 197 medvirkende og et etter irakiske forhold stort budsjett på 100 millioner dinarer - ca. 70.000 amerikanske dollar.

De fire hovedpersonene - to gamle venner og deres koner - spilles av noen av Iraks mest berømte og folkekjære skuespillere.

I en av de første episodene er temaet kidnapping. En bande ualminnelig stupide kriminelle planlegger å bortføre en gutt med meget rike foreldre, men ender selvfølgelig med å få tak i den ene hovedpersonen, Bahjat, i stedet for.

Til slutt klarer Bahjat å narre dem, og de blir arrestert. Men i et senere avsnitt overlater politiet kidnapperne til amerikanerne - som straks løslater dem igjen. Så vender kidnapperne glade hjem og går i gang med å stjele biler ...

...og media

I andre episode tar serien opp flodbølgen av velsignelser fra Vesten, som har skyllet inn over Irak det siste året. Landet svømmer i satellittkanaler, parabolantenner, mobiltelefoner osv. I dag kan ethvert hjem med respekt for seg selv motta langt over 400 tv-kanaler.

På få måneder er mobiltelefoner blitt om ikke allemannseie, så noe svært mange ungdommer suser rundt med. Bahjat får selvfølgelig også en mobil, en gave fra en onkel i Tyskland, men det blir en blandet fornøyelse.

— Han blir grundig lurt. Iraqona, som foreløpig er den ene av to operatører på markedet i Bagdad, stjeler penger fra kundenes lommer. De trekker penger fra kontoene om natten, mens kundene sover og telefonen er stengt. Og ingen kan stoppe dem, sier Saad Majid, sjefproducer for serien.

Når det gjelder nyhetsmediene hersker det også fullstendig lovløse tilstander. De siste månedene har flere enn 250 irakiske aviser sett dagens lys, og ifølge Saad Majid er de fleste av dem fylt med løgn.

— De skriver hva som helst og viderebringer de mest uhyrlige rykter og løse påstander. Det er så mange falske nyheter, sier han.

I et avsnitt av serien besøker de to hovedpersonene en tv-stasjon - bare for å oppdage at den betjenes av kun én mann. Han er i full gang med å filme noen arbeidsledige irakere som han for en billig penge har hyret til å opptre som gisseltakere. Skjult bak tradisjonelle arabiske tørklær presenterer de seg som Den Irakiske Motstandsbevegelse og lover å halshugge sitt gissel innen 72 timer hvis ikke amerikanerne har trukket seg ut av Irak innen ...

— Bingo, dagens topphistorie er i boks. Det er kanskje satt på spissen, men det er rent faktisk eksempler på at satellittstasjoner har gjort akkurat dette. Vi prøver å vise hvordan de overdriver og produserer nyhetene selv, sier Saad Majid.

Narko nytt fenomen

Omkring de fire hovedpersonene finnes det ca. ti andre gjennomgående figurer. Det er bl.a. en halvvoksen gutt som begge de to hovedpersonene så på som sin egen sønn. Han kommer i dårlig selskap og begynner å ta stoff, og en dag finner Bahjat noen mystiske piller i guttens lomme. Da han spør hva det er, får han vite at det er hodepinetabletter.

Bahjat, som alltid har hodepine på grunn av den problematiske hverdagen, tar et par stykker - og ryker ut i en sterkt psykedelisk opplevelse. Han finner imidlertid aldri helt ut hva som har skjedd.

— Før regimets fall var narkotikamisbruk et ukjent fenomen i Irak, når man ser bort fra kretsen omkring Saddam Husseins sønn, Uday Hussein. Det var dødsstraff for å selge stoff, og det fikk folk til å holde seg i skinnet. Men nå ser man mange unge og hjemløse stoffmisbrukere i gatene rundt Hotel Palestine. Det er et trist syn og i mine øyne særdeles skamfullt for vårt land. Ennå er det kun et problem i Bagdad, men det er bare et spørsmål om tid før det også når ut i provinsene, sier Azzam Salah.

Triste helteskjebner

I serien møter vi også den berømte frihetskjemper Khayri, som tilhørte motstandsbevegelsen under regimet. Khayri er en oppdiktet figur, men symboliserer med sitt mot, sin styrke og sin klokskap de virkelige motstandsfolk.

Etter regimets fall får han tildelt en toppost i ett av de tallrike nye politiske partiene som har vokst opp som paddehatter siden krigens slutt, og våre to hovedpersoner bestemmer seg for å oppsøke sin helt fordi han kanskje kan skaffe dem en god jobb. Men da de finner ham, viser det seg at den gamle frihetskjempen er kastet ut av partiet og nå hutler seg gjennom livet som teselger på gaten.

— Poenget er at mens de tidligere partispissene fra bath-regimet fortsatt sitter i de gode stillingene fordi de kan skifte farge som kameleoner, havner de virkelig modige på samfunnets bunn, sier Azzam Salah.

Regner med sensur

Utstyr til tv-opptakene er ikke lett å få tak i. Det er vanskelig, for ikke å si nærmest umulig å skaffe nytt og moderne utstyr i Irak. Derfor går opptakene gang på gang i stå, når for eksempel vognene med kameraet hviner så høyt mot skinnene at det kommer med på lydsporet.

Og mer alvorlig: Azzam Salah og Saad Majid frykter at de vil bli sensurert før serien kan vises på den nasjonale tv-stasjonen Al-Iraqi - etter planen med premiere i november.

— Amerikanerne har sensurert en rekke andre tv-produksjoner og film. De vil sannsynligvis gjøre det samme med denne serien. Nå har koalisjonen ganske riktig nok formelt overdratt makten til en irakisk regjering, men den er utpekt av amerikanerne. Derfor frykter vi at de vil sensurere på samme måte, sier Azzam Salah.

Azzam Salah viser hvordan ordet «amerikanerne» er streket ut med rød penn hver gang det dukker opp i manus og er erstattet med ordet «The Group».

— Alle vet hvem vi mener. Men de kan ikke bortsensurere «The Group».

HOVEDPERSONENE: Komiserien er bygd opp omkring vennene Bahjat og Baheja, spilt av Bahjat Al-Jabouri og Shihab Ahmed.<p/>Flemming Weiss Andersen (foto)
TARGISÅPE: Det er opptaksdag, og skuespillerne Amal Tahar og Awatef Al-Selman lager tv-såpe som skal få irakerne til å le av de håpløse forholdene de lever under. Serien spilles inn i et vanlig bolighus i Bagdad.<p/>Flemming Weiss Andersen (foto)
GJØRES KLAR: Amal Tahar blir sminket av produksjonsteamets sminkør, Zina Abdullah. <p/>Flemming Weiss Andersen (foto)