JESPER KONGSTAD

Tysklands effektive forbundskansler Angela Merkel overlater i dag til portugiserne det tunge ansvaret for Unionen — og en ny EU-traktat. Men de høyrenasjonalistiske polske Kaczynski-tvillingene truer med å torpedere den nye traktaten.

Kan ikke vente til i morgen

Etter seks måneder i de effektive hendene til EUs største og mektigste medlem - Tyskland - overdras det viktige formannskapet for Den europeiske unionen i deg til et lite og mindre rikt søreuropeisk land, som ofte lever og handler etter en tilbakelent filosofi om at mye kan vente til i morgen. Tid er det nemlig nok av i Portugal.

Men en slik livsanskuelse holder ikke neste halvår, etter at Angela Merkel i dag gir stafettpinnen - og dermed alle problemene - videre til Portugals statsminister, sosialisten José Sócrates. Han har ledet landet siden en historisk valgseier i 2005.

Den altoverskyggende oppgaven for den 49-årige portugisiske lederen er hurtig å innkalle til en regjeringskonferanse som skal finpusse og ferdiggjøre det kompromisset om EU-traktaten som kom på plass etter 36 timers vanskelige forhandlinger under den siste ukens toppmøte i Brussel. Traktaten skal - hvis alt går som det skal - underskrives av samtlige 27 stats- og regjeringssjefer på et toppmøte i desember. De nye spillereglene kan så tre i kraft i 2009.

Uregjerlige polakker

Hvis manøveren skal lykkes er det behov for handlekraft og beinhard styring. Men José Sócrates kan samtidig få bruk for den berømte portugisiske «paciência» (tålmodighet) som de 10 millioner portugiserne ofte skryter av. Den portugisiske lederen overtar nemlig også problemene med de uregjerlige polske Kaczynski-tvillingene, som det siste året har utviklet seg til den vanskeligste og mest uforutsigbare partneren i det europeiske samarbeidet.

Så sent som fredag truet Polens statsminister Jaroslaw Kaczynski med å forpurre avtalen om en ny EU-traktat. Ha sa at han enda en gang ønsker en debatt om maktfordelingen i EU. Polen har dermed tilsynelatende en helt annen forståelse av hva som ble avtalt med de øvrige EU-landene kl. 04.33 om morgenen forrige lørdag.

— Vi blir nødt til å finne en endelig løsning på dette problemet på regjeringskonferansen, sa Jaroslaw Kaczynski, og tilføyde at kompromisset om stemmevekt i Unionens ministerråd ennå ikke er ferdigforhandlet.

Møtt med sjokk

Meldingen ble møtt med sjokk og målløse ansikter i resten av Europa. Kompromisset ble fremforhandlet av Polens president Lech Kaczynski, og de øvrige stater avviser å gjenoppta diskusjonen - ikke minst fordi Polen under toppmøtet med henvisninger til Annen verdenskrigs redsler og en del åpenlyst tyskerhat så å si tok alle de øvrige som gisler og krevde løsepenger.

Resultatet ble at de nye stemmereglene med dobbelt flertall, som var midtpunktet for toppmøtedramaet, først trer i kraft fra 2014. På grunn av en spesiell innrømmelse overfor Polen får polakkene til og med en overgangsordning til 2017. I 10 år fremover vil Polen dermed ha nesten like mange stemmer som Tyskland i Ministerrådet - selv om den polske befolkningen kun er halvparten så stor som den tyske.

Den nye EU-formannen var hurtig på banen for å hindre at tingene løper løpsk:

— Det må være en misforståelse. Jeg var til stede under toppmøtet og vet hva som ble avtalt. Vi har et meget klart og presist mandat når det gjelder hva som skal gjøres, sa José Sócrates.

Polakkene alene

Også EU-kommisjonens formann, portugiseren José Manuel Barosso, avviste at avtalen kan endres. I Danmark sa statsminister Anders Fogh Rasmussen at det måtte være snakk om en «avisand».

— Det ble inngått en meget klar avtale under toppmøtet. Polen får problemer hvis de løper fra en inngått avtale, sa Fogh Rasmussen.

Ved en senere pressekonferanse forsøkte Kaczynski å nedtone saken med en melding om at det egentlig ikke ville bli snakk om nye forhandlinger, men derimot en finjustering, når traktaten skal nedfelles på papir.

Uansett er utfordringen for José Sócrates enorm. Han har på forhånd forsøkt å legge en demper på forventningene i de europeiske hovedsteder ved å si at han forutser ytterligere problemer med vanskelige forhandlinger om traktaten.

— Vi har et krevende, intensivt og komplisert arbeid foran oss, sa Sócrates i en tale til det portugisiske parlamentet om det nye EU-formannskapets prioriteringer.

En hard forhandler

Den gråhårede portugisiske lederen er kjent som en hard forhandler. Han har ikke tenkt å gi opp, og er fast bestemt på å tilføre ny energi til det europeiske samarbeidet som har vært rammet av krisestemning siden det franske og nederlandske nei til EU-forfatningen for to år siden.

— Europa kan ikke lenger stå stille. Forhindringer og blokkeringer har holdt EU tilbake i altfor lang tid, erklærte han.

Lisboa har klart en stram tidsplan for traktaten. Planen bygger på en felles kunnskap om at jo lenger man venter, jo større er risikoen for ny strid. Allerede i morgen begynner arbeidet med å skrive den endelige teksten, og om tre uker starter regjeringskonferansen. Målet er at EU-traktaten skal vedtas på et toppmøte i Lisboa i oktober. Deretter skal den oversettes og justeres, slik at EU-lederne i desember høytidelig kan sette sine signaturer på dokumentet under et toppmøte i Brussel.

José Sócrates har i alle fall full støtte for sin plan hos de portugisiske velgerne, som elsker EU. Portugal, som avskaffet diktaturet først i 1974, har i løpet av få år utviklet seg til å bli et av de mest EU-begeistrede landene i Unionen. Og det er forståelig. Fra å bli hengt ut som Europas fattiggård har medlemskapet i Unionen fra 1986, som har medført milliardtilskudd fra EU, gitt Portugal en kraftig økonomisk vekst, stigende levestandard, bedre infrastruktur med mange nye broer og veier, og en boom av turister. I 2002 sa Portugal farvel til sin gamle valuta escudos og innførte euroen. Portugal er blant de 18 statene som godkjente EUs strandede forfatningstraktat.

Viktige saker

Selv om den nye traktaten kommer til å dominere dagsordenen, står det også en rekke andre viktige saker på den portugisiske dagsorden. José Sócrates skal til høsten stå i spissen for det første virkelige toppmøtet mellom EU og Afrika, og han ønsker blant annet å bruke sin formannskapspost til å knytte nærmere bånd til statene rundt Middelhavet. De mange båtflyktningene som strømmer fra Afrika til søreuropeiske kyster vil utvilsomt også få høy prioritet. Spania, Portugal, Italia og Malta har lenge krevd hjelp fra de andre EU-statene.

Blant de mange utenrikspolitiske utfordringene finner man atomstriden med Iran, den humanitære katastrofen i Darfur og fremtiden for Kosovo - hvor EU etter en eventuell beslutning om et uavhengig Kosovo skal overta den sivile administrasjonen. Høsten byr dessuten på et vanskelig toppmøte med den russiske presidenten Vladimir Putin, hvor striden om det amerikanske missilskjoldet i Øst-Europa og den russiske boikotten av polsk kjøtt igjen kan blusse opp.

REUTERS