Det var fem spanske sparebanker, den tyske banken Hypo Real Estate og den statskontrollerte greske banken ATEbank som ikke fikk bestått da CEBS kunngjorde resultatene fra stresstestene fredag kveld.

Ifølge CEBS har de sju bankene strøket fordi deres egenkapital ville blitt for lav i de verste scenarioene bankene er testet mot. I alt 91 banker fra 20 av EUs medlemsland er utsatt for stresstesten.

På forhånd var det spådd at Hypo ville stryke. Den tyske staten har allerede nasjonalisert Hypo.

Nordiske banker besto

Alle de finske, svenske og danske bankene som er utsatt for EUs stresstest, har bestått.

Det melder de nordiske nyhetsbyråene FNB, TT og Ritzau fredag. I alt 91 banker fra 20 medlemsland ble utsatt for stresstesten.

De svenske bankene klarte testen med god margin, sier Martin Noréus i Finansinspektionen i Sverige til TT.

Også de danske og finske bankene kan puste lettet ut, ifølge danske Ritzau og finske FNB.

Holder pusten

Etter uker med venting gjorde europeiske banker seg klare for å motta dommen som ble klar fredag ettermiddag.

Da kom endelig resultatet av stresstestingen av 91 europeiske banker fra den europeiske komiteen for bankovervåking (CEBS) i London.

Testene skal måle hvor godt rustet det europeiske banksystemet er til å møte nye finanskriser, noe de gjør gjennom å måle bankenes kapitalnivå opp mot hypotetiske kriser.

Bankene er testet for hvordan de vil klare seg dersom den europeiske økonomien krymper med 2 prosent i år og 1,25 prosent i 2011 — i motsetning til de gjeldende forventningene om moderat vekst.

Vendepunkt

Testene kan sammenlignes med undersøkelsen av det amerikanske bankvesenet i fjor. Da ble det avdekket at halvparten av de største bankene i USA til sammen måtte skaffe omkring 460 milliarder kroner i ny egenkapital.

Testene blir i dag betraktet som et vendepunkt i den amerikanske finanskrisen.

I Europa er det et mål at usikkerheten som nå råder, skal erstattes med klare svar på hvem som trenger ny kapital, og hvor mye de trenger. Håpet er at det kriserammede pengemarkedet skal beroliges.

Men kritikerne frykter at dette er urealistisk.

Uenighet

At spanske og greske myndigheter denne uka gikk ut og forsikret at deres banker har kommet godt ut av testene, har styrket en slik oppfatning. Dersom bankene i de gjeldstyngede økonomiene i Spania og Hellas består testen, er et tegn på at krisescenarioene er for «snille», ifølge kritikere.

Flere har også pekt på at de amerikanske testene ble ledet av de føderale myndighetene, noe som sikret åpenhet og samsvar mellom testene.

I Europa er det det fram til nå mindre kjente CEBS som har fått ansvaret for å koordinere testene som har foregått i 20 land.

Spekulasjoner

Den siste uken har den europeiske finansnæringen flommet over av rykter om testene, og regjeringssjefer, finansministre, finansanalytikere og pressefolk har spekulert på resultatet.

Flere banker er allerede «bekreftet» som testens tapere og vinnere. Mest kjent er kanskje den tyske banken Hypo Real Estate, som flere medier denne uken har fastslått at stryker. Denne banken er allerede tatt over av den tyske staten.

Også når det gjelder de spanske sparebankene, «cajas», hersker det usikkerhet. Mange mener de kommer til å stryke, men flere av dem har slått seg sammen etter at testopplysningene ble sendt inn, noe som kan bety at de i virkeligheten står sterkere enn testresultatet kommer til å vise.

Analytikere uenige

Fredag offentliggjorde meglerhuset Goldman Sachs en undersøkelse foretatt blant 376 investorer som ble spurt om forventninger til stresstest-resultatene.

Ifølge Dagens Næringsliv tror investorene at 1 av 9 banker som er testet, kommer til å stryke. I gjennomsnitt tror investorene at testene vil avdekke behov for å hente inn totalt 300 milliarder kroner i ny kapital.

Analysebyrået Normura tror ifølge The Wall Street Journal at behovet for ny kapital er mye større og mener det dreier seg om nærmere 600 milliarder kroner. I deres prognose stryker 16 banker, noe som utgjør nesten 20 prosent.

Franske Société Générale anslår kapitalbehovet til 240 milliarder kroner.

Børsoppgang

Torsdag pekte markedstallene i ulike retninger før offentliggjøringen av resultatene. Europeiske bankaksjer steg bredt etter at investorer satset på at den beroligende effekten man opplevde i USA, skal styrke aksjene også i Europa.

Samtidig steg prisen på lån i euro til sitt høyeste nivå på 11 måneder.