ESPEN TJERSLAND

(tekst og foto)

Port Newark, NJ

«Hvis ikke sjømennene kan komme til deg, må du gå til sjømennene» det har på mange måter vært Sjømannskirkens credo. Tidligere var det ikke uvanlig at sjømannspresten gikk fra bar til bar i Brooklyn, for å slå av en prat med de sjøfarende og kanskje gi en hjelpende hånd til en strandet sjøulk, langt hjemmefra. Gjennom tidene har også besøk om bord i norske skip vært en viktig del av Sjømannskirkens misjon. Det er nå i ferd med å endre seg.

Nektes adgang

Sikkerheten i amerikanske havner har blitt trappet kraftig opp etter terrorangrepene 11. september 2001. Nye regler setter begrensninger for hvem sjøfolk får lov til å invitere om bord. Selv om Sjømannskirkens utsendte kommer i et vennlig ærend, hender det ofte at de blir nektet adgang til amerikanske havner.

— Vi setter virkelig pris på kontakten med de norske sjøfolkene, men de strenge sikkerhetstiltakene gjør det nesten umulig for oss å fortsette med båtbesøk, sier sjømannsprest Svein Helge Rødal ved Den norske sjømannskirken i New York.

Blant de 79 norske skipene som besøkte New York-området i fjor, var kirkens utsendte om bord i 53 av dem. Det er bortimot en halvering fra 2002, da kirken gjennomførte 100 båtbesøk.

— Dette blir verre og verre for hver gang, sukker bergenseren Eirik Fluge (31). Til daglig jobber han som kulturleder ved sjømannskirken, og hver fjerde uke har han ansvaret for å besøke norske skip i New York-området.

Denne mandagen har to norske skip anløpt New Jersey. På forhånd har mannskapet sørget for å sende inn en fyldig bestillingsliste til

Sjømannskirken: Maarud potetgull, Toro rett-i-koppen, solbærtoddy, Flåklypa Grand Prix (helst på DVD), og sjokolade - pluss en lang liste med aviser, deriblant Sunnmørsposten, Vikebladet Vestposten, Bergens Tidende, lokalavisen Hitra-Frøya og Dagens Næringsliv.

Etter timer på telefonen, og intens faksing frem og tilbake, klarer Fluge til slutt å få de rette tillatelser fra amerikanske havnemyndigheter. Dagens båtbesøk kan dermed gå som planlagt.

Med en koffert full av norske aviser, tegneserier og snop setter Fluge kursen mot Port Newark i New Jersey, en halvtimes kjøretur fra Manhattan.

Det er sjelden at to norske skip ligger til kai samtidig, sier Fluge, i det han passerer sikkerhetskontrollen på kaien.

17 meter høye bølger

Den gule, 176 meter lange kjemikalietankeren «Stolt Aquamarine» ser ikke særlig imponerende ut i forhold til den røde giganten i Port Newark lasteskipet «Tampa». Det norske fartøyet ble verdenskjent etter at kaptein Arne Rinnan plukket opp 433 båtflyktninger utenfor Christmas Island i Australia i 2002. Skipet, som eies av rederiet Wallenius Wilhelmsen, er nå i New Jersey for å laste biler og anleggsmaskiner.

Om bord i «Stolt Aquamarine», som eies av Stolt Nielsen Transportation Group, blir Fluge tatt imot av fire norske offiserer.

— Dette er helt konge, sier Antonio Thunem (22) fra Fiskåbygd i Møre og Romsdal, mens han blar gjennom bunken med aviser.

— Aviser er hard valuta om bord. Vanligvis er vi ute tre til fire måneder i strekk, så du kan bytte til deg mye med en fersk avis, humrer 2. offiser Runar Hauge (25) fra Ulsteinvik.

«Stolt Aquamarine» seiler verden rundt, lastet med stearin, kaustik soda, glyserin og andre høyeksplosive kjemikalier. På vei over Atlanteren fra Rotterdam til New Jersey traff skipet en orkan, rett sør for Newfoundland.

— Vi ble liggende og stampe i 17 meter høye bølger i to døgn. Det var ganske ille, forteller forteller Håkon Lunde (24) fra Ølen, som jobber som 3. offiser om bord.

— Jeg ble slynget ut av køyen, og måtte sove på gulvet. Lugaren min så helt bombet ut, sier han.

Siste-reis-gutt

En eim av stekte poteter, egg og bacon fyller offisersmessen om bord på «Stolt Aquamarine». Det norske mannskapet sitter rundt et langbord og drikker kaffe etter en lang natt.

— Vi ligger vanligvis bare noen få timer til kai, så da blir det ganske hektisk, sier trønderen Atle Strømsvik (46), som for tiden bor i Veracruz i Mexico sammen med familien. Etter 27 år til sjøs, frykter maskinsjefen at dette er en av hans aller siste turer.

— Stolt Nilsen har allerede begynt å erstatte norske offiserer med russere, sier Strømsvik.

Heller ikke de andre norske offiserene ser særlig lyst på fremtiden.

— Situasjonen er frustrerende, sier Runar Hauge. Han vet at dette er hans siste tur, i likhet med kollegene Håkon Lunde og Antonio Thunem.

Trenden er den samme i de fleste norske rederier. Norske sjømenn blir i økende grad erstattet av rimeligere arbeidskraft, fra Russland, de baltiske landene og Filippinene. I 2000 var 15,765 nordmenn sysselsatt i den norske utenriksflåten. I fjor var tallet 14,050, viser fersk statistikk fra Norges Rederiforbund. Det tilsvarer en nedgang på 11 prosent.

Karaoke og sigar

I tillegg til de fire nordmennene, har «Stolt Aquamarine» et mannskap på 25 - hovedsakelig filippinere pluss en dansk kaptein.

— Vi har det veldig sosialt og trivelig om bord, påpeker Hauge, som forteller at karaokemaskinen på nedre dekk er flittig brukt av filippinerne. De norske offiserene har egen bar. Ved passende anledninger henter Strømsvik frem skipets mest dyrebare last - en eske med håndrullede sigarer fra Filippinene. Hver og en er prydet med skipets logo på sigarens røde magebelte.

For tiden er det liten grunn til å feire. De strenge sikkerhetstiltakene fra amerikansk side har gjort hverdagen vanskeligere for mannskapet.

— Amerikanerne virker litt paranoide. Det filippinske mannskapet får ikke engang lov til å gå i land for å bruke telefonkiosken nede på kaien, forteller Hauge.

Nytt regelverk

The International Maritime Organization (IMO) har utarbeidet et nytt regelverk for internasjonal shipping, som trer i kraft 1. juli 2004. Målet er å skjerpe sikkerheten ytterligere, noe som vil sette større begrensninger for mannskapet. Det nye regelverket vil også få konsekvenser for Sjømannskirken, som vil få enda større problemer med å besøke norske båter.

Pastor Svein Helge Rødal har allerede kontaktet sjømannskirkens hovedkontor i Bergen, og bedt organisasjonen legge press på amerikanske myndigheter.

— Vi er nødt til å finne en løsning på dette problemet, slik at vi kan få lov til å fortsette vårt arbeid, sier Rødal.

Om bord på «Stolt Aquamarine» er det ikke lenge til neste skift starter. Med oljeflekkede hender fyller mannskapet lommene med Freia melkesjokolade. Det kan bli lenge til neste gang de får smake et lite stykke Norge.

2. offiser Runar Hauge på kjemikalietankeren «Stolt Aquamarine»

DÅRLIGE UTSIKTER: Maskinsjef Atle Strømsvik og kollega Antonio Thunem ser ikke lyst på fremtiden for norske offiserer. - Stolt Nielsen har allerede begynt å erstatte norske offiserer med russere, forteller Strømsvik.
I RUTE: Side om side med «Stolt Aquamarine», ligger det norske lasteskipet Tampa.