Det ser ut som verdens mest pregløse forstad.

Westfield High School er en kjedelig klossete murbygning i et søvnig suburbia til Washington DC. I går kveld var den sportsfokuserte skolens fotballag i aksjon, og overalt sprang elever i treningstøy. Aftenen var mild og bedagelig vårlig.

Les også: VG fjernet penisen | Drapsmannen sendte video til tv-kanal

Pressevandringen

Det eneste som minnet om at noe var utenom det vanlige var bilene med satellittmaster på som sto parkert på forsiden.

Det, og det spontane spraymalte minnesmerket som møtte gjestene ved inngangen.

Westfield High mistet tre tidligere elever i skolemassakren i Blacksburg mandag. Minnesmerket er en hyllest til to av dem, to kampesteiner overøst med hilsener, dikt og blomster.

Den tredje eleven var Cho Seung Hui.

Ettersom flere opplysninger om våpenmannen bak massakren på Virginia Tech kommer ut, trekker en del av det store pressekorpset hit til hjemstedet hans for å lete etter noe som kan gi handlingene mening og perspektiv.

Men i det glatte suburbia som møter oss syntes intetsigenheten overveldende total, og det eneste mediekorpset kan gjøre er å vente. Vente utenfor skolen, vente foran huset i Truitt Farm Drive. Huset i den vesle klyngen med nette småstreberske boliger der ingenting er som før, fordi familien til Cho Seung Hui bor her. Bilene med satellittmastene holder tålmodig stand i veikanten. Kun av en moralsk brannmur av røde plastkjegler holder dem på en viss avstand.

En eller annen gang må vel familien komme tilbake.

Koreansk USA-drøm

I likhet med familien til Cho har tusenvis av koreanere funnet den amerikanske drømmen nettopp her, i dette området. Mange av dem, som familien Hui, har kommet de siste ti-tyve årene. De fleste har jobbet seg opp fra ingenting.

– Hardt arbeid. Veldig hardt arbeid, sier James Joo og kikker opp på huset til Hui-familien.

– Og mange av dem har mye større hus enn dette her. Dette her er egentlig ikke så voldsomt imponerende.

Journalisten, som jobber for sørkoreansk tv, forteller at folk i hjemlandet er flau og bekymret.

– Vanlige folk har ikke våpen der, sier James.

– Når vi først hørte om dette trodde vi han var kineser!

Backlash

Koreanerne i Centreville er også bekymret for backlash.

– Min far har sagt at jeg må holde meg inne, flirer SJ Chang mens han koster og koster så gulvet på Starbucksen der han har ekstrajobb skal bli rent.

Noe betenkt er han, imidlertid. En venninne ringte nettopp og gråt fordi noen hadde truet og sjikanert henne. Andre venner er blitt slått ned. Det koreanske miljøet her er livredde, forteller SJ.

– Men Cho var ikke noen typisk representant for koreanske folk, sier han.

– Det er viktig å få med.

MARITA AAREKOL
MARITA AAREKOL
MARITA AAREKOL
MARITA AAREKOL