De fleste av oss liker å oppdatere statusfeltet vårt med meninger om alt fra sex-skandaler eller fotballkamper, eller dele interessante og morsomme lenker. Men vi har ulike måter å gjøre det på.

— Generelt er diskusjonene på Facebook ofte knyttet til delte linker fra avisene, nyhets- og sportssendinger og debattprogrammer på TV, eller personlige opplevelser, forteller Berit Skog førsteamanuensis ved NTNU.

Hun har forsket på bruken av sosiale medier i over ti år, blant annet på språkbruk på Facebook. Nå har hun gjennomført en analyse av ulike typer debattanter på Facebook.

— Det er veldig spennende å se nærmere på denne siden ved Facebook, sier hun til bt.no. Skog har også blogget om resultatene.

Store deler av den offentlige debatt i Norge foregår nå på Facebook, og for mange er nettstedet blitt den viktigste debattarenaen. Skog har analysert deres bruk statusfeltet.

Analysen som omfatter 830 personer, viser at det så langt er tre hovedtyper av debattanter som utmerker seg på Facebook:

«De saklig engasjerte»

De fleste av oss havner i kategorien «saklig engasjerte». Ifølge Berit Skogs forskningsarbeid er dette de streiteste debattantene.

Disse deltar gjerne i Facebook-debatter ut fra sine kunnskaper om et felt. Her finner vi personer med et sterkt samfunnsengasjement, kjapp formuleringsevne, og som bidrar positivt til debatten.

— Facebook er en perfekt debattarena for denne gruppen, sier Skog.

Forskeren mener dette kan gi kvalifiserte og konstruktive debatter på tvers av geografiske grenser. Og ikke minst tror hun disse kan utvide kretsen.

— Når sosiale nettverk på denne måten aktiviseres, forsterkes de virituelle vennskapene.

Mange oppfatter slike meldinger som slitsomme.

Berit Skog, forsker

«Skrikerne»

«Skrikerne» sparer ikke på kruttet og dundrer løs med store bokstaver, tegn og smilefjes.

Denne gruppen debattanter fronter sine meninger på Facebook ved hjelp av et spesielt språklig grep: de bruker store bokstaver i hele setningen: «DETTE ER JEG HELT UENIG I».

Statusoppdateringer fra en «skriker» inneholder gjerne en mengde utropstegn: «DER TAR DU FEIL !!!!!!!!!».

— Innleggene til skrikerne er ofte nedfelt i affekt. - Mange oppfatter slike meldinger som forstyrrende og slitsomme, tror Skog.

Hun ser «skrikingen» som en kompensasjon for manglende fysisk nærhet med personene man kommuniserer med.

— En kan ikke heve stemmen som i en ansikt-til-ansikt-diskusjon. De store bokstaver erstatter derfor kroppsspråket i et innlegg, sier NTNU-forskeren.

Innleggene til skrikerne er ofte nedfelt i affekt.

Berit Skog, forsker

«Humoristene»

I motsetning til «skrikerne», er «humoristene» mer subtile i formen. Alvorlige hendelser snus om til humor og vitser.

— Statusoppdateringer fra «humoristene» har ofte en mer indirekte, underliggende humor i form av ironi, sier Skog.

Hun har sett nærmere på humoristiske statsusoppdateringer om

Frp-skandalen . En debattant postet denne kommentaren på sitt statusfelt:

I starten av mars heldt Bjarne Håkon Hanssen visstnok eit innlegg til Frp om korleis ein personleg skal takle å hamne i ein mediestorm. Etter siste dagars hendingar kan ein lure på om han tok kritikken frå tidlegare kollegaer på alvor, og istaden lurte Frp trill rundt.

— Dette er et typisk eksempel på en statusoppdatering fra en «humorist», sier NTNU-forskeren.

Skog understreker at de tre kategoriene ikke er utelukkende. Den saklige debattanten også falle for fristelsen til å hyle og skrike litt for å torpedere en håpløs diskusjon: «GIVE ME A BREAK!!!!!».

Hvem er de beste og verste Facebook-debattantene? Delta i kommentarfeltet under!

FACEBOOK: Berit Skog forsker på bruken av sosiale medier, internett-tjenester og dataspill blant barn, unge og voksne. FOTO: Geir Mogen/NTNU