LASSE ELLEGAARD Jerusalem

Israel innførte tirsdag en rekke drastiske restriksjoner mot palestinerne som reaksjon på en bilbombeeksplosjon i kystbyen Netanya, nord for Tel Aviv, hvor 54 personer kom til skade. Den hardest skadete var en av bombemennene, meldte israelsk tv tirsdag kveld, og han er under intensiv behandling og bevoktning. All trafikk til og fra de 15 bysentrene i det palestinske PA-selvstyres områder ble blokkert, palestinske VIP-personer — politikere og toppembetsmenn - fikk inndratt sine pass til å ferdes fritt. Ehud Barak, Israels statsminister, sa dessuten at «all kontakt med PA-selvstyret er suspendert inntil volden stoppes».

Tok ansvaret Israelske etterretningsfolk beskylder PA-selvstyret for å stå bak bilbomben, som en hittil ukjent gruppe ved navn «Det palestinske Folks Voktere» har tatt ansvaret for. Ved en eksplosjon tirsdag ble en israelsk soldat såret nær bosettingen Kfar Darom i Gaza - en bosetterbuss fra Kfar Darom ble for noen uker siden bombeangrepet med 2 drepte og 11 sårede, blant dem fem barn, som resultat.

Den tiltagende volden skjedde i lyset av nye bestrebelser på å få forhandlinger om en endelig fredsavtale gjenopptatt. Palestinernes leder, Yasser Arafat, kom tirsdag til USA for å møte president Bill Clinton. Møtet kom i stand etter en timelang telefonsamtale mellom de to natt til tirsdag. Sent tirsdag kveld var det ennå ingen resultater av møtet, men Bill Clinton skal angivelig ha lovet Arafat at han ville diskutere «visse forbedringer» av den fredsplanen han la frem før jul, og som nå er på bordet i et siste forsøk på en løsning før Clinton går av som president 20. januar.

Tøffere Barak Israels avgående statsminister, Ehud Barak, erklærte tirsdag at han var skeptisk til Arafats hensikter, og at Israel måtte innstille seg på en mulig militær konfrontasjon med Egypt dersom det ikke oppnås en forhandlingsløsning med palestinerne.

Samtidig endret Barak kurs i sin holdning til nye forhandlinger: «Jeg vil ikke dra til Washington til et tre-part-toppmøte med Clinton og Arafat, selv ikke hvis jeg inviteres, dersom palestinerne ikke omgående innstiller terroren mot Israel», sa Barak.

Etter hvert som valgdagen 6. februar nærmer seg, blir Barak stadig mer svingende i sine meldinger - og stadig mer kompromissløs overfor palestinerne. Innrømmelser han tidligere har gitt - bl.a. om kontrollen med Tempelhøyden, Al Haram Ash-Sharif, er trukket tilbake, akkurat som han har sagt at det ikke kan bli snakk om innrømmelser på flyktningspørsmålet, en merkesak for PA-siden, og den mest gjenstridige knuten i forhandlingene.

Inntil nylig holdt den israelske lederen ellers alle forhandlingsmuligheter åpne, selv om volden fortsatte i de besatte områdene - og nå altså også i selve Israel. Begge parter har trappet opp voldsomhetene. Israelske kommandoenheter har f.eks. likvidert mer enn 20 ledende personer i Arafats Fatah-bevegelse - senest en generaldirektør i et av PA-selvstyrets departement, som ble skutt ned ved sitt hjem i byen Tulkarem. Og tirsdag ble det understreket at den israelske hæren ikke har noen restriksjoner i bekjempelsen av de palestinske militante aktivister.

Tar forbehold PA-selvstyrets ledende politikere var tirsdag forsiktige i sin vurdering av møtet mellom Arafat og Clinton - og flere, bl.a. Abu Ala, som var en ledende figur i Oslo-prosessen for syv år siden, sa at slik Clintons fredsplan så ut akkurat nå, kunne den ikke aksepteres. Palestinerne har i to brev til den amerikanske presidenten tatt omkring 25 forbehold - det er disse Arafat dro til USA for å drøfte nærmere. En talsmann for Arafat sa tirsdag at den palestinske lederen hadde reist til USA «for å lytte».