• Hvorfor tenker norske opinionsdannere alltid i svart-hvitt om Midtøsten? For 30 år siden nøt Israel godt av ensidigheten, nå er det palestinerne.

Valencia:

Ordene er Michael Melchiors, viseutenriksminister i den israelske regjeringen og tidligere overrabbiner i Oslo. Melchior er også forbannet på noen medlemmer av Nobelkomiteen og på Yasser Arafat. Men han tror på fred.

— Har jeg valgt harde ord nå? Du skjønner jeg er jo fortsatt rabbiner i Oslo, formelt sett. Situasjonen i Norge ligger meg sånn på hjertet. Israels viseutenriksminister smiler forsiktig. I en drøy time har vi snakket sammen i flyselskapet Iberias lounge for viktige passasjerer på Barcelonas flyplass. Michael Melchior har knasket medbrakt knekkebrød og lett-ost i ett sett. Til å begynne med var han preget av en søvnløs natt på flyet fra Canada, men han snakket seg fort opp.

Meningsdannere

Særlig da vi kom inn på den norske meningsmålingen som viser at et stort flertall nå støtter palestinerne i Midtøsten-konflikten.

— Jeg er lei meg for utviklingen i Norge. Jeg så tallene. Jeg tror egentlig ikke de avspeiler den generelle holdningen blant folk. De er mer et øyeblikksbilde. Det bekymringsfulle er holdningen til meningsdannerne. Folk må forstå at bildet er mer komplekst enn hva NRK gjør det til.

— Det er da ikke bare NRK som er kritisk til Israel?

— Nei, men NRK setter tonen. De andre følger. Ensidigheten er skremmende. Man kan da være venn av Israel uten å være fiende av palestinerne – og omvendt, sier Melchior.

Han tar opp uttalelsene fra medlemmer av Nobelkomiteen nylig. Hanna Kvanmo angrer på at hun var med på å gi Shimon Peres prisen sammen med Yasser Arafat og Yitzhak Rabin i 1994. Flere andre medlemmer gikk langt i retning av samme konklusjon.

Rystet over Nobel-medlemmer

— Jeg er rystet. Utspillene er så hyklerske. Det er ikke én av alle lederne jeg har snakket med i verden som forstår dem! Arafat har startet helvetet vi opplever nå, og ingen i Nobelkomiteen vil trekke tilbake fredsprisen til ham. Men Shimon Peres, som sliter dag og natt med å finne løsninger og veier til fred, han skal tas! Det viser at enkelte mennesker må leve i en fullstendig forvrengt moralsk verden!

Melchior trekker pusten dypt.

— Hadde de enda sagt at ingen av dem skulle hatt prisen fordi Oslo-prosessen har slått feil; da skulle jeg forstått det.

— Hva gikk galt med Oslo-prosessen?

— Den viktigste feilen var at den aldri beskjeftiget seg med relasjonene mellom folk, kulturer og religioner. Vi har ikke lært hverandres tenkesett å kjenne, mytene vi har om de andre. Muslimene har for eksempel en myte om at vi, jødene, er i Midtøsten for å utrydde islam, sier Michael Melchior.

Demokrati nødvendig

— Vi har også folk i Israel som mener de forferdeligste ting. Men vi kan hamle opp med dem i et åpent samfunn. Uten et fungerende, grunnfestet demokrati også på palestinsk side, vil en fredsprosess ikke la seg gjennomføre. Utviklingen går dessverre ikke den veien nå.

— Fordi Israel konstant ødelegger for palestinerne, vil mange si?

— Man kan si hva man vil. Israel har eksistert i 54 år uten en eneste dag med fred. Likevel er vi et av verdens mest utviklede demokratier.

— Forstår du frustrasjonen på palestinsk side?

— Den er lett å forstå. For tre uker siden kom det en meningsmåling som viste at 80 prosent av palestinerne så på det israelske demokrati som noe de kunne tenke seg. Enn så lenge lever de i et regime som verken er demokratisk eller kan bringe dem fred.

Palestinerne har ansvaret

— Palestinerne er frustrerte over Israel også, kanskje?

— Det palestinske folk utsettes for mye lidelse nå, og Israel er med på å skape den. Men det kan ikke være tvil om at den palestinske ledelsen har ansvaret. Intifadaen startet tross alt på høyden av fredsprosessen. Arafat fikk mye mer i Camp David enn han kunne håpe på. Likevel sa han nei og startet voldsbølgen. Jeg har snakket med en rekke palestinske ledere som er enige med meg i at Arafat har gjort en historisk tabbe, sier Melchior.

— Det var vel ekstremistene – Hamas, Islamsk hellig krig og Hizbollah – som startet voldsbølgen?

Arafat verken tør eller vil

— Vi kan nå dokumentere det vi for så vidt har visst hele tiden. Det er ikke bare de gruppene som står bak selvmordsbomber og andre voldshandlinger. Mange udåder utføres av folk som står Arafat nær - eller i full forståelse med ham. For Melchior er Yasser Arafat det store problemet som må løses for at det skal være mulig å få til fred.

— Jeg betviler ikke at Arafat er palestinernes legitime leder. Han er deres symbol. Men han er suveren nettopp fordi han prøver å lede etter konsensusprinsippet, fordi han ikke tør eller vil ta de modige beslutningene som kan lede til fred. Skal du lede i konsensus med Hamas og andre ekstremistgrupper, kan du ikke samtidig arbeide for fred. Det går bare ikke.

Trenger nye ledere

— Men Israel kan ikke bestemme hvem som skal lede palestinerne?

— Nei, men vi kan gjøre det klart for palestinerne at andre ledere vil være bedre i stand til å bringe dem fred. En mann som professor Sari Nusseiba, for eksempel. Husk at Yasser Arafat forhandlet med den mest venstreorienterte og fredsvennlige regjeringen Israel noensinne har hatt og noensinne kommer til å få, og han forspilte sjansene han fikk!

Arbeiderparti-mannen Michael Melchior var før kjent som en «due» i israelsk politikk, en fredens og forsoningens mann. Mange mener han har gjennomgått et hamskifte og blitt «hauk» etter at han ble medlem av Israels regjering.

- Fortvilt situasjon

Selv mener Melchior at han er konsistent. Han har alltid vært mot de jødiske bosettingene i palestinske områder, og er det fortsatt. Han har vært for en palestinsk stat siden lenge før standpunktet ble vanlig.

— Jeg har stadig høyreorienterte demonstranter foran huset mitt. Nå sist fordi jeg tok til orde for en innsamling blant jøder for humanitær hjelp til palestinerne.

— Jeg mener heller ikke at Israel aldri gjør noe galt. Vi skal kritiseres for feilene vi gjør. Men vi forlanger at kritikerne også forstår hvilken fortvilt situasjon vi står i, hvor sterkt truet vi er, sier Melchior.

— Hvordan kan fredsprosessen komme tilbake på sporet?

— Jeg tror vi må tilbake til Clintons forslag, dem Arafat sa nei til. De viktigste elementene ligger der. Større mot og besluttsomhet på palestinsk side er det som må til. Arafat kan ikke få to palestinske stater; en på Vestbredden og i Gaza, og en i Israel. Det er konsekvensen av hans krav om at de fire millioner palestinerne i utlendighet skal ha rett til å vende tilbake til dagens Israel. Jødene kan ikke akseptere å bli et mindretall i sitt eget land. Til det sier vi absolutt nei, sier Melchior.

— Hvordan er det å sitte i regjering med Ariel Sharon?

— Meget vanskelig. Jeg spør meg hver eneste dag om Arbeiderpartiet gjør det rette ved å delta i samarbeidet. Og det er klart, den dagen et realistisk fredsforslag kommer på bordet og regjeringsflertallet sier nei, den dagen må jeg forlate regjeringen, sier Michael Melchior til Bergens Tidende.

STYRT AV MYTER: Vi har ikke lært hverandres tenkesett å kjenne, mytene vi har om de andre. Muslimene har for eksempel en myte om at vi, jødene, er i Midtøsten for å utrydde islam, sier Michael Melchior.