THOMAS HEINE

Luften i den lille, enkle stuen er kvelende tykk av tobakksrøyk, men å åpne vinduet er ikke aktuelt. Utenfor ligger et teppe av tåregass, som sprer seg langsomt, og selv om vinduene er lukket kan man kjenne den sive inn i det utette huset.

Det har vært en spontan og ikke-godkjent demonstrasjon — i Taibe, en av de fattige og deprimerende palestinske FN-flyktningleirene i utkanten av Jordans hovedstad Amman. Og som vanlig har politiet fått nyss om aksjonen og oppløst den ved hjelp av tåregass og batonger.

Syv palestinske menn i alderen 25-40 år sitter i ring på tepper i stuen, som bortsett fra et lite bord med teglass og et vevet bilde av Klippemoskeen i Jerusalem på veggen, er helt umøblert. Som en stor del av leirens innbyggere har de deltatt i demonstrasjonen, og en av mennene var også med på å arrangere den.

Utgangspunktet var selvsagt krigen som raser i nabolandet Irak, og mennene er sterkt kritiske overfor USA og vennlig stemt overfor Saddam Hussein.

Så langt er alt som vanlig.

Åpent kritiske

Det som derimot er uvanlig er at mennene også er åpent kritiske overfor det relativt autoritære styret i Jordan, det hashemittiske kongehuset og regjeringen. Og de er helt åpenbart mer opptatt av sin egen, desperate situasjon i Jordan, enn hva som foregår i Irak eller de okkuperte områdene i Palestina, for den saks skyld.

De forteller om en hverdag hvor de er heldige dersom de klarer å tjene fem dinarer, ca. 60 norske kroner, på strøjobber. Om arbeidsledighet og underbetalte jobber som ikke står til utdanningen deres. Om daglig diskriminering og nedverdigende kallenavn fra jordanernes side. Og om følelsen av, at de jordanske myndighetene gjør alt de kan, for å få dem til å tie.

— De oppfatter oss som numre, ikke mennesker. De vil styre oss med fjernkontroll, sier Ahmed, en 30-åring med reiselivsutdannelse, som fører ordet i den lille gruppen.

Ahmed og de andre mennene er merkbart entusiastiske over at noen hører på dem, og bedyrer at de gjerne vil stå frem med fullt navn og foto i en norsk avis. Vi har imidlertid valgt å la mennene være anonyme for å unngå at de, eller familiene deres utsettes for represalier.

— Jordanerne har masse penger, flotte hus og elegante klær. Men se hvordan vi har det her, sier Ahmed og peker på et stort stykke av veggen som er i ferd med å smuldre vekk.

Pikant nok var den siste jobben hans å bygge telt for amerikanske styrker i det østlige Jordan. Offisielt beskytter disse styrkene Jordan mot irakiske angrep, men ryktene sier at det egentlig handler om en ny, diskret front mot Irak og at amerikanerne har gått inn i Irak fra Jordan.

Jobben brakte inn ca. 3000 kroner på en måned, en pen lønn, men har ikke Ahmed på denne måten bidratt til krigen mot Irak?

— Nei, nei, jeg kunne jo ikke vite hva teltene skulle brukes til, forsvarer han seg.

Flyktninger

Palestinerne i Jordan er flyktninger fra krigene i 1948 og 1967. Sammen med etterkommerne deres utgjør denne gruppen 43 prosent av Jordans 5,3 millioner innbyggere, men uavhengige eksperter vurderer tallet til 60 prosent eller høyere.

Jordan har hatt rykte på seg for å være det arabiske landet som behandler palestinerne best, og kun en femtedel av palestinerne i Jordan bor i FN-leirer.

Men ifølge Ahmed og vennene hans har situasjonen forandret seg. De hevder at Palestinerne i Syria og Libanon får større og større ytringsfrihet, mens det går motsatt vei i Jordan. Det er til og med bedre å være palestiner på Vestbredden enn på Østbredden av Jordan-elven, bedre å leve under israelsk okkupasjon enn jordansk overherredømme, sier de.

— I Israel kan man si sin mening om regjeringen, det kan man ikke i Jordan, mener Ahmed. - Og palestinerne fra Vestbredden som får jobb i Israel, blir behandlet relativt godt, får god lønn, sykeforsikring og pensjon. Det gjør vi ikke her, sier han.

Men det er langt fra alle palestinere i Jordan som vil skrive under på dette. Det er mange suksessrike palestinske forretningsfolk og enkelte palestinske ministere. Dronning Rania er av palestinsk opprinnelse. Det finnes også fattige beduiner og andre etniske jordanere.

Men det finnes også palestinere med god økonomi som deler oppfattelsen av palestinere som diskriminerte og undertrykte.

— Hovedproblemet er fattigdommen, men det er også en voksende frustrasjon over at man ikke kan få uttrykke sin mening, konstaterer en forretningsmann med godt innblikk i forskjellige palestinske miljø i Amman.

Hvor sterke egentlig frustrasjonene er, er vanskelig å danne seg et inntrykk av. Det som er sikkert, er at når jordanske medier til tider skriver om demonstrasjoner og om palestinernes problemer, er de ikke i nærheten av å tegne et realistisk bilde av hvor anstrengt forholdet mellom «eliten og massene» egentlig er.

- Opprør usannsynlig

Uavhengige observatører i Amman vurderer sannsynligheten for palestinsk opprør som liten. Samtidig påpeker de at kongehus og regjering lever i konstant frykt for at det kan skje, og at man nettopp derfor slår så hardt ned på folk som Ahmed når de forsøker å ytre sine meninger, uansett om den konkrete anledningen er Irak-krig eller israelske overgrep i de okkuperte områdene.

Ahmed og vennene hans sier at de ikke overveier væpnet kamp mot det jordanske styret slik landsmennene deres fører mot Israel på den andre siden av Jordan.

— Okkupasjonsmakten Israel er en legitim fiende, et fremmedlegeme. Vi kan ikke drepe andre arabere, det er ikke tillatt, poengterer han.

I stedet nøyer man seg med demonstrasjoner - slik som den i kveld.

Eller med mer desperate handlinger. Både Ahmed og Ibrahim, en av de andre mennene i stuen i FN-leiren, viser frem lange arr på armene. Dem har de påført seg selv ved å skjære seg med kniver, forteller de.

— På den måten føler vi at vi gjør noe. Vi minner oss selv om at vi har krefter i kroppen, selv om smerten rammer oss selv, forklarer Ahmed.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

VELGER SIDE: Palestinere, som her på Gazastripen, og i flyktningleire i Jordan støtter Saddam Hussein mot USA. Krigen i Irak har ført salget av irakiske flagg, Saddam-postere og Saddam-T-skjorter rett til værs.<br/> FOTO: REINHARD KRAUSE, REUTERS