Avtalen skal bilegge et århundre med fiendskap og stridigheter og åpne for diplomatiske forbindelser mellom de to landene. Landene skal også gjenåpne grensen, som har vært stengt siden 1993 grunnet strid om enklaven Nagorno-Karabakh.

USA, Russland, EU og Sveits har vært sentrale i forhandlingene mellom de to landene.

Uenighet

Like før avtalen skulle undertegnes i Zürich lørdag ettermiddag, returnerte USAs utenriksminister Hillary Clinton til sitt hotell. Det var da klart at det hadde oppstått uenighet om formuleringer i den endelige erklæringen som skulle leses opp under avtaleseremonien. Ifølge diplomater og observatører var det Armenia som nektet å godta de foreslåtte formuleringene.

Senere rapporterte Reuters at Clinton var på vei tilbake til stedet der avtalen skal undertegnes.

— Vi prøver å legge til rette for at begge parter skal kunne godta formuleringene. Det er ikke et sammenbrudd, sa en talsmann for USAs utenriksdepartement.

Men lørdag kveld var all tvil ryddet av bordet. Den armenske utenriksministeren Edward Nalbandian og hans tyrkiske kollega Ahmet Davutoglu kunne ta hverandre i hendene etter å ha signert den historiske avtalen.

— Ikke noe problem, de har undertegnet, sa Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner etter seremonien.

Men noen erklæring ble aldri lest opp.

Folkemord

Forholdet mellom Tyrkia og armenerne låste seg fullstendig etter første verdenskrig. Armenia mener at tyrkerne under krigen begikk folkemord på 1,5 millioner armenere. Tyrkia, som oppsto da Det osmanske riket falt etter krigen, nekter for anklagene og påstår at tallet på drepte armenere er langt lavere, og at det slett ikke er snakk om folkemord.

Avtalen mellom Tyrkia og Armenia er viktig både for USA og EU. En avtale vil bedre Tyrkias stilling i Kaukasus, som er en viktig korridor for energiforsyning fra øst til vest i Europa. USAs president Barack Obama har lagt sin politiske tyngde inn i forhandlingene, noe som understrekes ved at Hillary Clinton har vært til stede i sluttfasen av samtalene.

For EU er det viktig at Tyrkia viser diplomatisk vilje til å bedre forholdet til Armenia for å kunne føre reelle forhandlinger om et eventuelt tyrkisk medlemskap i Unionen.