Fredsprisvinner Shirin Ebadi kunne gjerne spare «på konfekten». I løpet av et døgn var det nærmest som den lille store kvinnen gjennomgikk en personlighetsforandring. Fra en tilbakeholden og unnvikende fremtreden på den internasjonale pressekonferansen tirsdag, var det en gigant som presenterte seg under prisutdelingen i Oslo Rådhus. Så får hun være unnskyldt at hun tirsdag sa «vent til i morgen», da hun ble spurt om hvilket budskap hun ønsket å formidle i sin takketale.

NAVNET DITT vil lyse i Fredsprisens historie, sa lederen i den norske Nobelkomiteen, Ole Danbolt Mjøs. Og nevnte årets vinner i samme åndedrett som Martin Luther King jr., Andrej Sakharov, Lech Walesa, Desmond Tutu, Aung San Suu Kyi og Nelson Mandela.

Dermed hadde også Mjøs plassert en tung bør på Ebadis skuldre. For som han sa:

— I en slik sammenheng skjønner vi bedre både hva årets prisvinner har utrettet og hvilke konsekvenser en slik pris kan få når den virker på beste måte. La oss håpe at prisen også kan inspirere til endringer i ditt kjære hjemland Iran og i mange deler av verden der de trenger å høre din klare stemme, sa Danbolt Mjøs. I talen vektla komitélederen betydningen av at prisen går til en muslimsk kvinne som ønsker å spille en rolle som brobygger – både mellom mennesker og sivilisasjoner.

VESTLIGE LANDS brudd på menneskerettigheter og dobbeltmoralisme, var det fremste angrepspunktene i Shirin Ebadis takketale etter at hun hadde fått overrakt årets Nobeldiplom og gullmedaljen som ledsager ti millioner svenske kroner i prispenger.

Selv Kronprinsregenten applauderte som var han på rockekonsert da Ebadi sto der med diplom og medaljen i hendene. Applausens styrke, både før og etter, viste at tildelingen til Shirin Ebadi er en populær tildeling, noe også reaksjonene i den delen av salen der det diplomatiske korps hadde fått plass, kan tyde på.

Uten å nevne noen land med navn, sa fredsprisvinneren 2003 at USA og andre vestlige land har brukt terrorangrepene 11. september 2001 som påskudd for å bryte menneskerettighetene i krigen mot internasjonal terrorisme.

Hun viste til at tre FN-resolusjoner de to siste årene, fra Sikkerhetsrådet, fra FNs hovedforsamling og fra FNs menneskerettskommisjon, understreker at alle tiltak som settes inn for å bekjempe terrorismen må være i henhold til folkeretten.

— Men vi ser at begrensninger i menneskerettighetene og grunnleggende friheter og opprettelse av spesialinstitusjoner og ekstraordinære domstoler blir rettferdiggjort og får legitimitet under dekke av krigen mot terrorisme, sa Ebadi. Hun brukte blant annet fangene i den amerikanske Guantanamo-leiren på Cuba som eksempel.

— Her har det sittet hundrevis av personer uten de rettigheter de har krav på ifølge Geneve-konvensjonene, erklæringen om menneskerettigheter og FNs internasjonale pakt om sivile og politiske rettigheter, sa Fredsprisvinneren.

USA BLE OGSÅ kritisert for dobbeltmoral i sin holdning til FN.

Ebadi ville vite hvorfor noen av FN-resolusjonene og avgjørelser er bindende, men andre ikke er det.

— Hvorfor er FN-resolusjoner om den israelske okkupasjonen av palestinsk land de siste 35 årene ikke gjennomført umiddelbart? Mens Irak og det irakiske folket de siste tolv årene er utsatt for økonomiske sanksjoner, militære angrep og til slutt okkupasjon?

— Den ene gangen skjedde det på anbefaling fra Sikkerhetsrådet, den andre gangen til tross for motstand fra Sikkerhetsrådet, sa Shirin Ebadi.

FREDSPRISVINNEREN presenterte seg i går som en som ønsker å være en våken samvittighet. Ikke bare i hjemlandet Iran der kjempeutfordringer venter, men i global sammenheng.

Ebadi fastholdt i går at det er mulig å forene islam, demokrati og menneskerettigheter. Og hun sa at dersom verden ønsker at 21. århundre skal bli bedre enn det foregående, det hun kalte «det mest katastrofepregede i historien», så er det ingen vei utenom å gjøre menneskerettighetene tilgjengelige for alle.

Så kan man spørre om det lå en liten utfordring til det iranske presteskapet i valg av musikkinnslag under tildelingen. Gruppen The Kamkars fikk det til å svinge som aldri før i Rådhus-aulaen med det som ble betegnet som klassiske persiske folkemelodier og sanger. De er kurdiske.

KONGEHUSET var som vanlig representert under prisutdelingen. I år var det Kronprinsregenten, dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit, delvis skjult under en bredbremmet hatt, som var til stede i Rådhuset.<p/> FOTO: HÅVARD BJELLAND
DET ER UMULIG å ta feil av takknemligheten til fredsprisvinner Shirin Ebadi der hun står på podiet i Oslo Rådhus sammen med lederen i Nobelkomiteen, Ole Danbolt Mjøs. Prispengene skal hun gi til humanitære organisasjoner, skal hun ha sagt i et intervju med franske Le Figaro. <p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND