THOMAS HEINE

Venstrefløyen i Israel var dypt skeptisk, høyrefløyen var rasende og talsmenn for de 7500 jødiske bosetterne i Gaza sverget å kjempe imot med nebb og klør. Meningsmålinger tyder på at et stort flertall av Israels befolkning er innstilt på at Gazas bosettinger skal avvikles, men at en slik plan skulle bli lansert av Sharon, «bosetternes gudfar» er en sensasjon.

— Mener alvor

— Jeg har vanskelig for å tro at han ville legge seg ut med høyrefløyen på den måten, hvis han ikke mente alvor, konstaterte justisminister Tommy Lapid fra sentrumspartiet Shinui.

Sharon har tidligere snakket om en «ensidig tilbaketrekning», såfremt det ikke lykkes å komme frem til en avtale med palestinerne. Men den alminnelige oppfatningen har vært at han mente noen få, svært utsatte bosettinger på Vestbredden og i Gaza - ikke hele Gaza, som av de jødiske bosetterne betraktes som like hellig land som Judea og Samaria, den jødiske betegnelsen på Vestbredden.

— Jeg har gitt ordre om å planlegge evakueringen av 17 bosettinger i Gaza, sa Ariel Sharon i et intervju med den israelske avisen Haaretz.

Utdrag av intervjuet med Yoel Marcus, en kjent og respektert Haaretz-kommentator, ble offentliggjort på avisens internettside i går, med løfte om at hele intervjuet ville bli trykket tirsdag. Om ettermiddagen bekreftet den israelske statsministeren overfor partifeller at han var blitt korrekt sitert.

— Det er min hensikt å gjennomføre en evakuering - unnskyld, en flytting - av bosettingene som gir oss problemer, og som vi likevel ikke vil beholde i forbindelse med en endelig avtale, deriblant Gaza-bosetterne, sa Ariel Sharon i intervjuet og tilføyde:

— Jeg arbeider ut fra den antakelsen at det i fremtiden ikke vil være jøder i Gaza.

Uten tidsplan

De 7500 jødiske bosetterne kontrollerer cirka en tredjedel av Gazas areal, mens over 1,2 millioner palestinere er trengt sammen på resten av landstripen. Bosettingene blir nesten hver natt beskutt av militante palestinere, og tusenvis av soldater har til oppgave å beskytte bosettingene.

Statsministeren ga ingen tidsplan for evakueringen, men lot det skinne gjennom at det neppe vil gå raskt.

— Vi snakker om en befolkning på 7500 mennesker. Det er ikke noen enkel sak. Vi snakker om tusenvis av kvadratkilometer med drivhus, fabrikker og pakkehaller. Det er folk som har bodd der i tre generasjoner, sa han.

— Først må vi be om deres aksept og komme til enighet om en avtale med beboerne. Å flytte tusenvis av kvadratkilometer drivhus, skoler, tusenvis av kjøretøy er ikke gjort i en fei, særlig ikke hvis det skjer under fiendtlig ild, påpekte Sharon.

Han ble omgående møtt med skarp kritikk fra høyrefløyen i sin egen regjeringen, deriblant medlemmer av hans eget Likud-parti, og fra representanter for bosetterne.

Kritikk fra sine egne

— Sharon har snudd 180 grader i holdningen til bosettingene. Han vet at disse stedene er vitale for landets sikkerhet. Men av grunner bare han selv kjenner, har han besluttet å evakuere dem, sa Benzi Lieberman, som leder det innflytelsesrike Råd av Jødiske Samfunn i Judea, Samaria og Gaza.

Lieberman spådde at hvis Sharon virkelig reiser til Washington senere denne måneden med en plan om å evakuere bosettingene i Gaza, «vil han ikke ha noen regjering når han kommer tilbake».

Utenriksminister Silvan Shalom, Likud, tok avstand fra planen og sa at han ikke var informert på forhånd, og en Likud-parlamentariker, Yehiel Hazan, spurte sarkastisk om Sharon føler seg som leder av et parti på venstresiden.

Heller ikke på venstresiden var man imponert over Sharons utspill. Flere opposisjonspolitikere påpekte at Ariel Sharon mange ganger tidligere har varslet en - langt mer begrenset - evakuering av såkalte utposter på Vestbredden, men at det i praksis er skjedd svært lite. Av og til blir noen arbeidsbrakker ødelagt av militæret, men samtidig settes nye opp andre steder - eller samme sted igjen etter noen uker.

— Vi har hørt om mange planer. Å planlegge er ikke det samme som å gjennomføre, sa Arbeiderpartiets formann, Shimon Peres.

Skeptiske palestinere

De palestinske reaksjonene var skeptisk avventende.

— 17 bosettinger? Hva så, de kan erstatte dem med 170 andre? sa president Yasser Arafat, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende