THOMAS HEINE

Stockholm

Krigen i Irak og Saddam Hussein-regimets raske kollaps har skapt bedre forutsetninger for fred mellom Israel og palestinerne, mener den israelske statsministeren Ariel Sharon. I et intervju med den israelske avisen Ha'aretz gjentar Sharon sine tidligere forsikringer om at han er klar til «smertefulle innrømmelser», og at staten Palestina kun er et spørsmål om tid.

— Vi står overfor muligheten at en annerledes epoke vil begynne her. Operasjonen i Irak har generert et sjokk gjennom Midtøsten, og med det følger muligheter for store forandringer, sier Ariel Sharon.

— Den arabiske verden i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet er blitt rystet. Det er derfor en sjanse for å få i stand en avtale raskere enn folk forestiller seg, mener han.

USA-press

Solskinnsscenariet har hele tiden vært at en rask krig i Irak ville gjenopplive fredsprosessen mellom palestinerne og Israel, slik tilfellet var i forlengelsen av Golfkrigen i 1991. Dette, lyder argumentasjonen, fordi USA har sementert sin rolle som verdens altdominerende stormakt, men samtidig har en interesse i å vise resten av verden at Irak-krigen handlet om sikkerhet og prinsipper - ikke om globale maktambisjoner, olje eller om et «jødisk komplott», hvilket er de vanlige oppfatninger i den arabiske verden.

En effektiv måte å vise det på, ville være hvis USA begynte å legge press på Israel for å akseptere en palestinsk stat. Storbritannias statsminister Tony Blair har - hardt presset av den hjemlige opinion, i hvert fall før Irak-krigen - flere ganger lovet at den såkalte kjøreplan for fred, som snakker om en palestinsk stat før 2005, vil bli offentliggjort i meget nær fremtid og deretter fulgt nøye opp av kvartetten USA, EU, Russland og FN.

Vil gi fra seg områder

Sharon gjentar i intervjuet at Israel motsetter seg en fast tidsplan, men vil la kjøreplanen avhenge av hvordan den palestinske ledelsen takler terrorismen. Samtidig fastslår den israelske statsministeren det som et faktum at det «med tiden vil være en palestinsk stat».

— Jeg mener ikke at vi kan styre over et annet folk og styre deres liv. Jeg mener ikke at vi har styrken til det. Det er en meget tung byrde på folket, og det reiser etiske problemer og svære økonomiske problemer, konstaterer Sharon.

Sharon går i intervjuet lenger enn tidligere og lar det skinne igjennom at også større jødiske bosettinger på Vestbredden, som Beit El og Shiloh, er i faresonen når Israel må gjøre de nødvendige «smertefulle innrømmelser».

— Vi snakker om det jødiske folks vugge. Hele vår historie er bundet til disse stedene. Bethlehem, Shiloh, Beit El. Og jeg vet at vi blir nødt til å gi fra oss noen av disse stedene. Der vil skje et brudd med steder som er forbundet med hele vår historie, og som jøde er dette noe som piner meg. Men jeg har besluttet å gjøre alle anstrengelser for å nå en løsning, sier Sharon.

Regjeringsforslag

Om palestinernes antatte nye statsminister, Mahmoud Abbas (Abu Mazen) sier Sharon: - Abu Mazen forstår at det er umulig å beseire Israel med terror.

Ariel Sharon gjentar at palestinernes krav om at flyktningene fra 1948 skal kunne vende tilbake til selve Israel, er uakseptabelt, fordi det ville undergrave en «uavhengig jødisk stat i det jødiske folks hjemland». Et annet uløst problem, Jerusalems status, berøres ikke i intervjuet.

Palestinske talsmann betegnet søndag Sharons uttalelser som PR-taktikk.

Mahmoud Abbas la i helgen frem et forslag til utskiftninger i regjeringen, og Yasser Arafat skal ikke ha vært særlig tilfreds med forslagene, ifølge Abbas selv.

Mahmoud Abbas foreslår blant annet at den tidligere sjefen for de palestinske sikkerhetsstyrkene i Gaza, Mohammed Dahlan, blir ny innenriksminister. Dahlan har tidligere fått sparken av Arafat.

Abbas har også forslått å skifte ut en av Arafats nærmeste medarbeidere, forhandlingslederen Saeb Erakat og erstatte ham med tidligere industriminister Saadi al-Krunz.

Yassir Abed-Rabbo som i mange år har vært Arafats informasjonsminister kan også være på vei ut, mens en annen veteran, Nabil Shaath, trolig vil beholde i hvert fall en del av ansvaret for utenrikspolitikken.