KENT OLSEN

Og det er ikke hjelp å få. Den tyske forfatningsdomstolen avgjorde onsdag i en prinsipielt viktig dom at millionbyen ikke har rett på finansiell hjelp fra forbundsrepublikken.

Domstolen avviste kravet

Byen har 3,4 millioner innbyggere. Gjelden er 61,6 milliarder euro (520 milliarder kroner). I 1990 var beløpet 8 milliarder euro.

— Fattig, men sexy, er Berlins overborgermesters karakteristikk av byen. Sosialdemokraten Klaus Wowereit er populær og nettopp gjenvalgt.

Han ble tatt på ordet av dommer Winfred Hassemer ved forfatningsdomstolen: «... det er nærliggende å tenke at Berlin er så sexy kanskje nettopp fordi byen ennå ikke er særlig fattig...» skrev han i begrunnelsen for dommen.

Berlin håpet å få medhold i et krav om at forbundsrepublikken skulle sanere halvparten av byens gjeld.

Men Hassemer og hans dommerkolleger avviste utvetydig byens påstand om å være i en «ekstrem finansiell nødssituasjon».

Domstolen sammenliknet med andre delstater, blant annet Hamburg. Berlin kom ikke spesielt dårlig ut. Tvert om ville Berlin «med stor sannsynlighet» av egen kraft kunne overvinne den vanskelige finsielle situasjonen.

De rødkledde dommerne oppfordret imidlertid forbundsrepublikken til å vedta noen grunnleggende regler for hvordan republikken skal forholde seg til delstater med skrantende finanser. Det bør utarbeides en standard for hva det vil si å være nødlidende.

Mottar store beløp

Berlin er forbundshovedstad, og staten er i utgangspunktet forpliktet til å betale mange av byens utgifter. Rundt en fjerdedel av byens budsjett dekkes av republikken. I tillegg mottar Berlin rundt en fjerdedel av utjevningspotten som de best stilte delstatene betaler til de dårligst stilte.

Dommen er av stor prinsipiell betydning og kommer bare noen måneder etter at Tyskland har vedtatt nye lover for statens føderale system. Generelt sett har delstatene fått svekket sin innflytelse via annetkammeret Forbundsrådet - som fra nå av ikke kan vedta så mange lover som tidligere. Motstykket er at delstatene får større suverenitet og handlefrihet.

Delstatene Bremen og Saarland har tidligere fått økonomisk hjelp fra forbundsrepublikken. De var klar for en ny bønn om hjelp - men etter Berlin-dommen er mulighetene for støtte små.

Delstatene i sør - Bayern og Baden-Württemberg - er storfornøyde med avgjørelsen fra domstolen i Karlsruhe. Disse delstatene har en sunn økonomi og har tidligere uttalt at det ikke vil være rettferdig at de skal dekke finanshuller i Berlin - på grunn av det de anser som selvskapte problemer.

Men overborgermester Wowereit og hans sosialdemokratiske finanssenator Thilo Sarrazin er dypt skuffet. De mener de har spart og skåret ned kraftig de siste fire årene.

Fremmedelement

Selv om Berlin er den tyske statens hovedstad er byen fortsatt et slags fremmedelement. De enkelte delstater har sine egne hovedsteder som de pleier - det reduserer omtanken for Berlin.

Da Berlin var delt, dekket forbundsregjeringen i Bonn rundt halvparten av Vest-Berlins budsjett - på samme måte som Øst-Berlin ble begunstiget av DDR-regimet. Med gjenforeningen falt tilskuddene bort. Samtidig fikk byen et dobbelt forvaltningsapparat og byråkrati.

Ifølge domstolen i Karlsruhe er Berlins problem ikke inntektene, men utgiftene. Sakkyndige mener det kan spares merkbart. Det anbefales at byen selger eiendommer og innfører studiegebyrer, slik andre tyske byer har gjort.

Den skuffede overborgermester Wowereits spontane reaksjon var at byen nå må sette i gang en stram sparekampanje.

Det innebærer antakelig innskrenkninger på områder hvor byen utmerker seg: På universitetssektoren, innen vitenskapen og på det kulturelle området. Byen har tre universiteter, tre operaer, tre flyplasser og to zoologiske hager.

ARND WIEGMANN
ALEX GRIMM