• Egen grunnlov
  • Egen nasjonalsang og eget flagg
  • Egen, væpnet sikkerhetsstyrke
  • Kontroll med egne grenser
  • Rett til å søke medlemskap i internasjonale organisasjoner, som FN og VerdensbankenDet er noen av hovedpunktene i planen som skal bane vei for uavhengighet fra Serbia for Kosovo.

Dokumentet ble lagt frem av FNs spesialutsending Martti Ahtisaari i Beograd og Kosovos hovedstad Pristina i går. Ordet «uavhengighet» blir omhyggelig unngått, men planen refererer heller ikke til serbisk suverenitet over provinsen.

Målet er at FNs sikkerhetsråd i løpet av våren skal avgjøre Kosovos fremtidige status gjennom en ny resolusjon, til erstatning for dagens ordning med FN-styre.

Full NATO-beredskap

Som ventet ble planen møtt med sinne i Beograd. Statsminister Vojislav Kostunica nektet å møte Ahtisaari i hele tatt, mens den mer moderate president Boris Tadic sa at planen legger opp til selvstendighet for Kosovo, noe Serbia aldri vil godta. I Pristina ble planen hilst velkommen med glede, med den samme begrunnelsen. Kosovos president Fatmir Sejdiu sa han er «helt overbevist» at planen vil munne ut i full uavhengighet.

Det store spørsmålet er om det vil gå fredelig for seg. Nervene står på høykant, og på begge sider har det blitt truet med voldsbruk. De 16.500 NATO-solodatene i provinsen er satt i høyeste beredskap, og har sagt de vil slå ned all uro med hard hånd.

Indre serbisk selvstyre

Hovedtrekkene i Ahtisaaris plan har vært kjent etter lekkasjer de siste par ukene, og den har fått bred støtte både fra USA, EU og NATO.

For Serbia sukres pillen gjennom utstrakt selvstyre og særlige rettigheter for den serbiske minoriteten i Kosovo:

  • Garantert kosovoserbisk representasjon i parlament og regjering, i byråkratiet og i politi— og sikkerhetsstyrkene.
  • Egne sikkerhetssoner rundt kirker og klostre tilhørende den serbiske ortodokse kirken.
  • Utstrakt kosovoserbisk kontroll over helse- og utdanningssystem i de serbiske områdene, med rett til økonomisk støtte fra Serbia.
  • Store NATO-styrker og en internasjonal politistyrke skal i overgangsperioden sørge for sikkerheten.
  • En internasjonal representant med store fullmakter, trolig utpekt av EU, skal overvåke at regjeringen i Pristina oppfyller sine forpliktelser.

Russland er jokeren

Ahtisaari har invitert partene til videre forhandlinger denne måneden, i Wien. Han sa i Beograd at det fortsatt er rom for kompromisser. Deretter vil en revidert versjon av planen gå til FNs sikkerhetsråd.

— Jeg håper begge sidene vil benytte den muligheten til konstruktiv dialog, sier politisk direktør Kai Eide i Utenriksdepartementet, som i fjor laget en stor rapport om situasjonen i Kosovo på oppdrag fra FNs generalsekretær Kofi Annan.

Forhandlingene mellom kosovoalbanerne og Serbia i fjor, under Ahtisaaris ledelse, var mislykkede og brøt sammen.

Kai Eide tegnet i sin rapport et særlig dystert bilde av minoritetenes situasjon i Kosovo. Serberne kan ikke reise fritt omkring i provinsen, utsettes for trakassering, tyverier og hærverk, og beskyttes ikke skikkelig av påtalemakt og domstoler.

— Ahtisaaris rapport legger stor vekt på minoritetens rettigheter. Det er viktig, sier Eide. Han tror FNs sikkerhetsråd vil greie å samle seg om en endelig resolusjon i løpet av våren.

Det vil i så fall kreve at også Russland slutter seg til planen. Deres linje har hittil vært at de ikke kan støtte en løsning som ikke aksepteres av Beograd. Men ifølge russiske diplomater som er sitert anonymt i internasjonal presse, holder Russland i realiteten alle muligheter åpne.