Om lag 100 danske soldater er klare til å bli sendt til Kosovo på kort varsel hvis det bryter ut uroligheter på grunn av konflikten med Serbia. NATO sa på utenriksministermøtet i Brussel fredag at alliansen er forberedt på å øke nærværet hvis situasjonen skulle tilsi det.

Mange frykter opptøyer i den omstridte provinsen etter at FN-meglere har gitt opp forsøket på å finne en forhandlingsløsning mellom kosovoalbanere og Serbia.

For Norge er det neppe aktuelt å øke nærværet utover de seks stabsoffiserene som for tiden tjenestegjør i Kosovo. Norge arbeider for tiden sammen med Sverige med å etablere Nordic Battle Group, en reaksjonsstyrke innenfor EU hvor rundt 160 nordmenn skal tjenestegjøre. Styrken skal være klar 1. januar og vil i teorien kunne brukes dersom det skulle bryte ut nye uroligheter i Kosovo.

– Det kritiske punktet vil være når Kosovo erklærer uavhengighet. Spørsmålet da er hvordan serberne kommer til å reagere, sier en diplomatisk kilde til NTB som har fulgt konflikten tett i en årrekke.

De fleste regner med at en slik uavhengighetserklæring ikke kommer før i januar, kanskje etter det serbiske presidentvalget 20. januar.

Politisk særstilling

Men Norges styrke i forhold til Kosovo-konflikten har vært de gode politiske forbindelsene både til Kosovos og Serbias myndigheter, noe også utenriksminister Jonas Gahr Støre påpekte på NATO-møtet fredag. Norge ønsker ikke å risikere å svekke denne posisjonen ved å øke det militære nærværet.

– Norge ønsker å beholde den posisjonen landet har. Norge er blant landene som har innflytelse i Beograd, det har en viktig verdi, sier den diplomatiske kilden til NTB.

Utenriksdepartementet har nærmest ukentlig kontakt med myndighetene i Serbia. Senest under OSSE-møtet i Madrid for en drøy uke siden møtte Støre sin serbiske kollega, og neste uke reiser en representant for departementet til Beograd.

Resultatløst

Fredag ble det kjent at fire måneder med forhandlinger om Kosovos fremtidige status mislyktes fordi ingen av partene ville gi etter i spørsmålet om uavhengighet. Det går fram av sluttrapporten til den såkalte troikaen – USA, Russland og EU – som ble lagt fram for FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Rapporten inneholder ingen anbefalinger om veien framover. Dermed blir det opp til et delt internasjonalt samfunn å prøve å bli enig om en framgangsmåte.

Uten enighet om en avtale ventes det at det albanske flertallet i Kosovo erklærer seg uavhengig. Serbia vil på sin side ikke gi slipp på provinsen og tilbyr utvidet selvstyre innenfor en serbisk stat.

Serbias statsminister Vojislav Kostunica oppfordret lørdag FNs sikkerhetsråd om å støtte Russland på at det trengs ytterligere forhandlinger for å finne en løsning.

USA og flere ledende EU-land er imidlertid trøtte av resultatløse forhandlinger og støtter løsrivelse. (©NTB)