Kosovo etter krigen STEIN VIKSVEENBrussel Betingelsen er at serbiske militære operasjoner skal skje under NATOs kontroll og eventuelt i samarbeid med KFOR-styrken i Kosovo.Det skjer en oppsiktsvekkende dreining i det militære maktforholdet i den sørligste delen av Jugoslavia ved grensen mot Kosovo og Makedonia. NATO åpner nå for samarbeid med serberne for å få gjort slutt på den stadig sterkere aktiviteten til albanske geriljagrupper på serbisk og makedonsk territorium. Felles aksjon I helgen kan det komme til de første militære operasjonene etter at NATO-rådet i Brussel ga sitt samtykke i går. Det vurderes en felles militær aksjon i grenseområdet til Makedonia, der KFOR-styrker skal rykke inn fra vest, serbiske styrker fra øst og makedonske fra sør.Operasjonene vil bli ledet av den italienske KFOR-sjefen, general Carlo Cabigiosu. Han avgjør også valget av militært utstyr. Det antas at serberne vil få bruke pansrede kjøretøy og helikoptre, men ikke tanks. Ifølge NATOs generalsekretær George Robertson oppholder det seg neppe mer enn et par hundre albanske geriljasoldater i området.Tiltakene i grenseområdet til Makedonia er tenkt som de første av flere militære operasjoner for å stanse ethvert forsøk fra geriljaens side på å okkupere andre lands territorium. Det blir ventet aksjoner i Presevodalen ved grensen til Kosovo. Maktvakuum Etter Kosovo-krigen opprettet NATO en fem kilometer bred og 200 kilometer lang buffersone på serbiske territorium mot grensen til Kosovo. Den jugoslaviske hæren fikk forbud mot å oppholde seg i denne sonen for å forhindre ny serbisk aggresjon mot Kosovo. I det militære maktvakuum som ble skapt, rykket i stedet albansk gerilja inn og overtok kontrollen av store deler av Presevodalen, der det lever 70.000 til 80.000 mennesker av albansk opprinnelse.Det blir antatt at det oppholder seg 600 til 800 geriljasoldater i buffersonen. Tidligere i uken ble tre serbiske politimenn drept, da de kjørte på en mine. I løpet av de siste par månedene er nærmere 40 mennesker drept i geriljaangrep. Mange advarsler NATO har gjentatte ganger advart geriljaen mot fortsatte provokasjoner, og gjort det klart at de kan bli konfrontert med serbiske styrker så vel som KFOR.Det virker som om geriljaen ikke opererer under en felles kommando, men består av grupper som opererer uavhengig av hverandre. Ingen av de kosovoalbanske lederne vil påta seg ansvar for geriljaen som opererer både under betegnelsen UCK, den kosovoalbanske frigjøringshæren, og andre navn. Jugoslavias president Vojislav Kostunica sa i Beograd i går at han er glad for at serbiske styrker igjen kan rykke inn i deler av buffersonen, men rettet samtidig skarp kritikk mot KFOR og NATO. Frykt for masseflukt Når NATO vil ha sterk styring med den videre militære utviklingen og båndlegger serbiske styrker, skjer det i frykt for en destabilisering av situasjonen i hele området, der freden fortsatt er svært skjør. For enhver pris vil NATO forhindre at det kommer til en masseflukt av albanere når serbiske styrker rykker inn. Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende