Vi har alle gjort tabber mens vi har holdt på med latterlig enkelt rutinearbeid. Frem til nå har forskerne trodd at glippene skyldtes tilfeldigheter og kortvarig svikt i konsentrasjonen.

Slik er det ikke, ifølge dr. Tom Eichele. Forskeren ved UiB har avdekket at tabbene dine kan forutses rundt 30 sekunder før du gjør dem.

Hjerneaktiviteten hos forsøkspersoner ble målt mens de holdt på med rutinearbeid. Alle skulle følge med på en skjerm. Når skjermen viste en pil som pekte mot høyre, skulle de trykke på en knapp. Når pilen pekte mot venstre, skulle de trykke på en annen.

Alt skulle foregå i stort tempo, og forsøkspersonene gjorde en del feil.

Hjernen slappet av

Ved å studere bilder av den elektriske aktiviteten i hjernen, fant Eichele og kollegene et fellestrekk ved tabbene. Om lag 30 sekunder før de skjedde, lyste flere områder av hjernen opp. Disse delene av hjernen er vanligvis aktive når vi slapper av i våken tilstand. Med andre ord tok hjernen seg en slags pause fra rutinearbeidet.

Forsøkspersonene merket ikke selv at hjernen deres gikk inn i avslapningsmodus. Straks forsøkspersonene oppdaget at de hadde gjort en feil, tok «hjernepausen» slutt.

Det mest oppsiktsvekkende ved forsøket er at «hjernepausen» begynner så lenge før tabben skjer. Antakelig går hjernen på «autopilot» det siste halve minuttet før du gjør en tabbe.

— Før vi begynte på forsøket, mente vi at det ville være ganske bemerkelsesverdig om vi fant abnorm aktivitet rundt seks sekunder før tabbene, sier nevroforskeren Eichele til nettavisen MSNBC.

For å oppdage «tabbehjernen», brukte forskerne en MR-maskin (gjennom såkalt fMRI), som avdekket om nevronene i hjernen var aktive eller ikke, og hvor aktiviteten foregikk. Forskerne fulgte også med på hvilke områder i hjernen som endret opptak av oksygen når oppgavene ble løst.

Hjernehette?

Kanskje kan «tabbesignaler» oppdages også med små elektroder festet til hodet. I så fall kan man tenke seg en slags hjernehette som hindrer folk i å gjøre tabber.

Nytten vil være særlig stor for folk i rutinepregede jobber med stort ansvar, der tabber får store konsekvenser, for eksempel i atomkraftverk og passasjerfly.

— Hvis vi tenker litt science fiction, kan vi se for oss en metode med elektroder på hodet til for eksempel piloter. Der kunne vi overvåket hjerneaktiviteten fortløpende og oppdage en ikke-synkronisert handling. Dermed vet vi at vi vil få en feilhandling i løpet av noen sekunder, sier professor Kenneth Hugdahl til UiB-magasinet På Høyden.

Funnene er publisert i fagtidsskriftet PNAS, der forskningsartikkelen kan leses i sin helhet.

Forskningen er omtalt også i en rekke internasjonale medier, blant dem New York Times, BBC og Wired.

bt.no lyktes dessverre ikke i å få kontakt med Tom Eichele tirsdag, ettersom han er opptatt på en konferanse i USA.

Kommentarer? Skriv gjerne noen ord i feltet under!

Tom Eichele/UiB/PNAS