Alt var kanskje ikke bedre før. Men mye var større — og blodtørstigere. Dr.scient. Jørn H. Hurum ved Universitetet i Oslo er i hvert fall ikke i tvil om at det han og noen forskerkolleger fant i en fjellvegg på Svalbard for et par måneder siden, er noe av det mest sensasjonelle som er dukket opp fra vår fjerne fortid.

– Det var en Pliosaurus . En korthalset svaneøgle fra havet som levde i juraperioden, for rundt 150 millioner år siden. Den er et av verdens største rovdyr noensinne. Til og med en Tyrannosaurus ville fått mer enn nok med å forsvare seg, sier Jørn H. Hurum til Bergens Tidende.

Og det forhistoriske sjarmtrollet var nok ikke god å komme ut for. Pliosaurus var en skikkelig grådig en. De andre fiskeøglene og langhalsede svaneøglene i havet hadde den tvilsomme ære å utgjøre hovedrettene på Pliosaurs' meny. Ved siden av fisk, naturligvis, som det var enorme mengder av på den tiden.

Perfekt oppbevaring

Jørn H. Hurum er 1. amanuensis i vertebratpaleontologi på Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Allerede i 2004 hadde han sammen en forskergruppe gjort en del funn som skapte store forventninger til fortsettelsen. Den store dagen for ekspedisjonen «Øglejegerne 2006» var den 5. august.

– Skallen på øglen som vi fant er minst 2,1 meter lang. Ryggvirvlene strekker seg minst seks meter bortover i fjellsiden. Oppbevaringen er perfekt. Bare noen få ryggvirvler og snuten var rast nedover fjellsiden. Resten ligger og venter på en storstilt utgravning i 2007. Deretter vil det gå lang tid med konservering og preparering. Vi vil vel stille ut funnene litt etter litt, men jeg tror vi må regne med minst fem år før vi kan ha et noenlunde komplett skjelett å vise frem.

28 skjeletter

Jørn H. Hurum går i fistel når han legger ut om funnet sør for Diabasodden på Svalbard.

– For oss vil verden aldri bli den samme igjen. I løpet av 11 dager ble det funnet og kartlagt 28 skjeletter av havlevende øgler. Størrelsen varierte fra et par meter og opp til 10 meter. Dette var dyr som levde i havet for rundt 150 millioner år siden. Funnene vi har gjort betyr at Diabasodden på Svalbard er et av de fire beste funnstedene i hele verden for havlevende øgler. Skjelettdeler av monsteret Pliosaurus er funnet i England, Russland og i Argentina. Men det finnes veldig få hele skjeletter, så funnet på Svalbard vil få stor betydning for forståelsen av disse store dyrene, fastslår Hurum.

– Når forsvant disse dyrene?

– For ca. 65 millioner år siden. Samtidig med dinosaurene på land. Årsaken var noen svære katastrofer. En kjempemessig meteoritt falt ned i Mexicogulfen. Og India, som den gang var en øy, krasjet med Afrika og skapte et gigantisk vulkanutbrudd.

– Ser dere noe, så meld fra

– Svalbard forestiller vi oss som et nokså ugjestmildt landskap med tele i jorden året rundt. Hvordan er det å drive utgravninger så langt mot nord?

– Fossilene som finnes i juralagene på Svalbard er utrolig enkle å grave frem. Til gjengjeld er de veldig vanskelige å få med seg. Et stort skjelett kan graves frem med spader i løpet av få dager. Men skjeletter som graves frem uten noen vitenskapelig plan for hvordan de skal tas vare på, vil fort bli ødelagt i det ekstreme klimaet på Svalbard, forklarer Hurum.

Han har denne oppfordringen til andre som måtte støte på forhistoriske funn:

– Ser dere knokler som stikker ut av skiferen på Svalbard, så ikke grav dem frem. Merk stedet på kartet, og gi opplysningene videre til forskere som kan redde skatten!

(ILL) Tor Sponga/Jørn H. Hurum/Hans Arne Nakrem