• Jeg har ikke tort å fortelle mamma hvor vi skal, forteller Raphael (20). I dag sendes den fransk-jødiske soldaten til fronten i Libanon sammen med Samuel (19) og Joar (20).

De tre unge mennene haster av gårde. De er på vei for å melde seg til sine overordnede i Israel Defense Forces (IDF). I dag sendes de videre til frontlinjene i Libanon.

— Det er farlig. Det er en ekstrem situasjon, sier Joar (20), og heiser maskingeværet litt høyere opp på skulderen.

  • Det er komplisert, tilføyer kameraten Samuel (19).

Vil ikke grue seg

Bergens Tidende møter de tre ungdommene et steinkast fra hovedgaten Ben Yehuda i Vest-Jerusalem. Alle tre kommer opprinnelig fra Frankrike. Nå skal de kjempe på Israels side i krigen mot Hizbollah.

  • Israel har prøvd mange andre løsninger. Ingenting nytter når motstanderne er terrorister, sier Joar.
  • Kamp er det eneste svaret vi kan gi dem, mener Samuel.

Han nikker på hodet når vi spør om han er redd. Frykten for å dø har alle tre kjent på.

  • Det verste er å tenke på familien, for de er enda reddere. Jeg har ikke tort å fortelle mamma hvor vi skal. Hun skal ikke behøve å bekymre seg, sier Raphael.

Joar ser på klokken. De må skynde seg videre.

  • Vi må bare la være å tenke på det. Ingen vet hva som vil skje. Det hjelper ikke å grue seg, sier den unge soldaten.

Forlater ikke Haifa

Ingen israelere er uberørt av den voldsomme opptrappingen av konflikten i nord den siste uken. Bare i går ble over 100 katusja-raketter skutt over grensen til Israel. Flere Bergens Tidende har møtt de siste dagene, har likevel valgt å leve som normalt.

Ori Goldman (45) er en av dem. Han bor i Haifa - byen som er blitt hardt rammet de siste dagene.

  • Forleden slo en rakett ned 700 meter fra huset mitt. Jeg sto på verandaen og filmet angrepet med videokameraet mitt, forteller han.

Likevel har han bestemt seg for å bli værende i byen.

  • Jeg elsker Haifa! Jeg har bodd her i 30 år, og drar ikke herfra, sier 45-åringen, som opprinnelig kommer fra Romania.

Spøkelsesby

Svært mange Haifa-boere er tydeligvis av en annen oppfatning. Da Bergens Tidende besøkte byen tirsdag, var det knapt noen mennesker å se i gatene. Stranden, som vanligvis er full av badegjester, vindsurfere og paraglidere på denne tiden av året, lå øde.

Bortsett fra Goldman, som var ute på sin daglige sykkeltur på promenaden, så vi bare et fåtall mennesker på den milelange sandstranden.

  • Hvorfor skal jeg være redd? Ingen burde være redde, sier Goldmann kategorisk.

Selv sammenlikner han krigshandlingene mellom Israel og Hizbollah med en «familiekrangel».

  • I alle familier krangles det av og til. En bror og en søster kan bli så sinte på hverandre at de ikke vil snakke sammen på en stund. Kanskje en far eller mor til og med slår sitt barn. Ingen liker det. Men til slutt blir man alltid venner igjen. Til slutt blir familiefreden gjenopprettet.

Idyll i Mini Israel

Mens bombene faller i nord, er det bare idyll i fornøyelsesparken «Mini Israel».

  • Her er det «business as usual», sier Karen Woelz (27), som er skiftleder i billettluken.
  • Den eneste forskjellen er at alle barn under 12 år som kommer fra berørte byer i Nord-Israel, får gratis adgang til parken. Vi har hatt mange besøkende nordfra de siste dagene, sier Woelz.

Da Bergens Tidende besøkte parken tidligere denne uken, traff vi blant andre ekteparet Ostroy.

  • Vi valgte å reise hit på bryllupsreisen vår, sier Toby (18). Ektemannen Ysrael (20) smiler.

Det jødiske paret giftet seg for to uker siden. Når hvetebrødsdagene er over, skal de hjem til Beitar - en jødisk bosetting like utenfor Jerusalem. Denne dagen har de tatt med seg Tobys bestemor, Sylvia Klein (74), grandtante Dolores Alpert (78) og lillebror Mendy Klein (7) på sightseeing i miniatyrparken. De har leid en liten golfbil, og Ysrael cruiser gjennom ministaten på rekordtid.

Veien til Jerusalem

Alle Israels viktigste byer står på kartet, og bygningene er presist gjengitt i 1:25-størrelse. Infrastrukturen består av flere gangbroer, en liten kanal brosteinslaget stier. Her finnes ingen «check points» som forsinker reisen. De palestinske byene på Vestbredden og Gaza er heller ikke tatt med i denne juniorutgaven av det lovede land.

I parkens sørvestre hjørne skimtes høyhusene i Tel Aviv. Mer sentralt ligger det israelske parlamentet, Knesset, fullt utrustet med små soldater på vakt foran bygningen.

— La oss dra til Jerusalem, ropes det fra baksetet, og Ysrael skyter fart over den vesle bakketoppen.

Den hellige byen åpenbarer seg. De fem turistene lener seg over gjerdet, og studerer detaljene på de små figurene foran Klagemuren. Tempelhøyden kneiser i bakgrunnen.

  • Dette var turens høydepunkt, smiler bestemor Sylvia, som til daglig bor i Brighton Beach i Brooklyn i New York.

Siste stopp på ruten er havnebyen Haifa. De passerer modeller av bygninger, som nå utsettes for rakettangrep. Krigen som herjer i den virkelige verden, er ikke mer enn ti mil unna .

  • Det var Hizbollah som startet denne krigen. Det er de som må stoppe den, sier Ysrael.
Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.