Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har ifølge observatører ikke vært verre siden Taliban-regimet ble styrtet av USA-ledete styrker i 2001. Bare i mai ble mer enn 450 mennesker drept i kamper med rester av Taliban og andre militante grupper. Flere er omkommet hittil i år enn i hele fjoråret. Det skjer samtidig med at NATO øker sin innsats i landet kraftig.

Opprøret er verst i sør, der NATOs ISAF-styrker nå prøver å skaffe seg kontroll. Men også i nord, der de norske troppene holder til, har det blitt mer uro. Så sent som sist uke ble tre afghanske ansatte i en hjelpeorganisasjon drept i byen Mazar-i-Sharif, der den norske hovedleiren ligger.

Yngre og mer uerfarne

Kjernen i den norske innsatsen, som totalt består av 480 soldater, er en såkalt «reaksjonsstyrke» – en kampavdeling som skal kunne settes inn på kort varsel dersom andre enheter i NATOs ISAF-styrke blir angrepet. Soldatene må være forberedt på å bli satt inn i direkte kamper med afghanske opprørere.

Hittil har den norske kampavdelingen vært satt sammen av topptrente yrkessoldater fra Telemark Bataljon. Men i juli reiser disse hjem, etter å ha tjenestegjort i seks måneder.

Til å avløse dem kommer soldater fra Infanteribataljon nr. 2 fra Nord-Norge. Dette er vanlige vernepliktige som har gjort unna ordinær, 12 måneders førstegangstjeneste, og som har sagt seg villige til å reise til Afghanistan.

Soldatene er både yngre og har mindre trening på krigsinnsats enn soldatene fra Telemark Bataljon.

– Det er en forskjell både i erfaringsnivå, ferdighetsnivå og graden av samtrening, sier forsvarssjef Sverre Diesen, som i går deltok på NATOs forsvarsministermøte i Brussel sammen med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

«Takler store utfordringer»

Grunnen til at Norge må ty til soldater som bare har førstegangstjenesten bak seg, er ifølge forsvarssjefen at Telemark Bataljon – som er Norges eneste bataljon av yrkessoldater – ikke har kapasitet til å sende nok en kontingent til Afghanistan.

– De har alle vært ute, og må nå få hvile. Vi mener det er fullt ut forsvarlig å sende de som nå skal nedover. 12 måneders førstegangstjeneste er adekvat trening for oppdraget, sier Diesen.

Forsvarsministeren legger ikke skjul på at det er farlig i Afghanistan, men mener de norske soldatene er godt rustet til jobben som venter dem.

– De har både trening og utstyr til å takle ganske store utfordringer, sier Strøm-Erichsen. Hun legger også vekt på at den norske leiren i byen Meymaneh er blitt flyttet og forsterket. Det skjedde etter at leiren med seks norske soldater ble angrepet av rasende afghanere i fjor. Alle de seks ble såret, og flere afghanere ble drept.

Venter drastisk bedring

Afghanistans forsvarsminister deltok også på ministermøtet i Brussel i går. Han er forberedt på en blodig sommer sør i landet, der uroen har vært verst, men er likevel optimist.

– Vi vil kanskje få en eller to måneder med noen kriser. Men jeg tror vi innen kort tid vil få se en drastisk endring i sikkerhetssituasjonen i sør, sa forsvarsminister Abdul Rahim Wardak etter møtet. Han var «overveldet» av NATOs vilje til å hjelpe etter mange år med krig og ufred.

Generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer sa at det er gjort enorme fremskritt i Afghanistan, og at ingen må tvile på NATOs besluttsomhet i kampen for å skaffe den afghanske regjeringen kontroll over hele landet.

– Ingen må ha illusjoner om at vi vil la oss bli jaget vekk, sa de Hoop Scheffer.

UNGE OG UERFARNE: Hittil har den norske kampavdelingen i Afghanistan vært satt sammen av topptrente yrkessoldater fra Telemark Bataljon. I juli reiser disse hjem, ogblir erstattet av vanlige vernepliktige som har gjort unna ordinær, 12 måneders førstegangstjeneste.