SVEN EGIL OMDAL

P4 VAR TIDLIG UTE. Den første irakiske raketten hadde knapt truffet ørkensanden i det nordlige Kuwait, før redaksjonen på Lillehammer hadde typebestemt den: Det var en Scud. Siden ble det flere. NTB meldte, med kuwaitisk fjernsyn som kilde, at fem Scud-raketter ble avfyrt fra Irak. Den, og tilsvarende meldinger fra nyhetsbyråene Reuters og AFP, fant raskt veien til de ulike nettavisene, også bt.no.

Så sent som i 16.30-sendingen til NRK P1 ble det slått fast at det var Scud-raketter som enten var blitt skutt ned, eller hadde truffet bakken uten å gjøre skade. Da hadde BBC senest en halv time tidligere presisert at amerikanske og britiske talsmenn hevdet at det dreide seg om «Scud-liknende» raketter. Forskjellen er ikke uvesentlig. Ifølge de opplysningene Irak har gitt til FN, har landet nemlig ingen Scud-raketter igjen.

Allerede i 1997 slo FNs våpeninspektører fast at 817 av de 819 Scud B-rakettene som Irak hadde importert, var dokumentert ødelagt. USA og Storbritannia har likevel hevdet at Saddam Hussein har holdt unna et begrenset antall raketter av denne typen. Et Scud-vrak eller fire i ørkensanden ville derfor være temmelig håndfast bevis for at amerikanerne hadde rett og at irakerne løy om raketter som sto på FNs forbudsliste.

LIKE ETTER KLOKKEN 16 publiserte washingtonpost.com en artikkel hvor rakettene ble beskrevet som henholdsvis CSSC-3 og Ababil-raketter. CSSC-3 er et gammelt våpen, basert på sovjetisk teknologi fra 1960-årene, med en rekkevidde på om lag 90 kilometer. Ababil-100 (også kjent som al-Fatah) var kjent for våpeninspektørene. 7. desember i fjor innrømmet Irak at under 33 tester med denne raketten, hadde åtte fløyet mellom 150 og 161 kilometer, altså lengre enn den magiske grensen på 150 kilometer. Så sent som 6. mars meldte våpeninspektørene at de ikke hadde foretatt noen endelig vurdering av denne rakett-typen. Men den er altså ikke kjent ulovlig, og den er ikke hemmelig. Den er heller ingen Scud.

TV2 tok i 18.30-sendingen klart forbehold, og understreket at det var uklart hvilke type raketter som var avfyrt. De samme forbeholdene var med i dekningen på tv2.no.

Dagsrevyen snakket bare om «irakiske raketter» uten å angi noen type.

John MacArthur, utgiveren av det — i amerikansk forstand - progressive tidsskriftet Harper's Magazine, sier til bransjebladet Editor & Publisher at han regner med at CIA vil plante meldinger om at de har funnet giftgass, og at dette skal bevise at invasjonen var berettiget. Det var MacArthur som etter forrige Gulfkrig avslørte at historien om de irakiske soldatene som tok spedbarn ut av kuwaitiske kuvøser og la dem på gulvet for å dø, var en løgn diktet opp av PR-byåret Hill og Knowlton på vegne av den kuwaitiske regjering.

EN SCUD ELLER SEKS ville ikke være like skremmende som skjulte lagre av giftgass, men de ville peke i samme retning: Saddam lyver, Bush og Blair har rett. Derfor blir presisjonsnivået i mediene viktig. Følgelig var det ganske skremmende at meldingene fra krigens første dag ser ut til å være like lite presise som rakettene de omhandlet.