THOMAS HEINE

Bevares, det ble festet i Beirut natt til i går, etter at første runde av parlamentsvalget hadde gitt storseier til en allianse ledet av Saad Hariri, sønn av den drepte statsministeren Rafiq Hariri.

Kortesjer av biler dyttet seg gjennom byens gater med unge mennesker hengende ut av vinduene, Hariri-plakater på bilrutene og libanesiske flagg på taket. Tusener av mennesker samlet seg ved Rafiq Hariris grav på Martyrplassen, der det ble sunget og danset og slått på tromme.

Få valgte å stemme

Det var det første valg på mer enn 30 år, som ikke var dominert og direkte manipulert av naboen i øst, Syria, hvis titusener av soldater og etterretningsagenter satte et markant preg på Libanons politiske scene. Det første valg på mer enn 30 år der libaneserne kunne bestemme selv.

Men seiersfesten fikk en flau bismak i og med at bare de færreste valgte å benytte muligheten. Foreløpige tall fra valgkommisjonen fortalte om en valgdeltakelse på 28 prosent, hvilket var mindre enn selv de lave forhåndsforventningene — og mindre enn i forrige parlamentsvalg for fem år siden, da 34 prosent av de stemmeberettigete gikk til valglokalene.

Menneskemengden på Martyrplassen rakk da heller ikke opp i nærheten av den størrelsen som karakteriserte de anti-syriske massedemonstrasjonene i februar og mars etter drapet på Hariri, og etter en times tid svant den raskt inn igjen.

Tilbake i leiren er tilhengere av den hjemvendte kristne generalen Michel Aoun og den fengslete kristne militslederen Samir Geagea. De har utviklet seg til en slags opposisjon mot opposisjonen, og de hevder at Hariri har kapret prosessen og videreført en politisk tradisjon i Libanon der avtaler inngås bak lukkete dører, og hvor mandater fordeles på forhånd mellom politikere med vidt forskjellig oppfatning.

Oppfordret til boikott

Michel Aoun stiller med lister på Mount Lebanon, som er de kristne maronittenes historiske ankerfeste, og i det nordlige Libanon. Men han hadde gitt opp å konkurrere mot Hariris liste i Beirut og i stedet oppfordret folk til å boikotte valget i hovedstaden.

Det bidro til at valgdeltakelsen så vidt snek seg over ti prosent i det største kristne kvartalet i Beirut. Og det understreket at den nasjonale enheten på tvers av sekteriske grenser, som ble skapt under vårens demonstrasjoner, har falmet de siste månedene.

Andre valgte å bli hjemme ikke så mye i protest som i likegyldighet. 9 av de 19 mandater var avgjort på forhånd, fordi det ikke var motkandidater, og mange Beirut-boere fant åpenbart at en dag på stranden var å foretrekke for en tur til valglokalet. Alle de ti mandatene det var kamp om, gikk også til Hariris liste.

Saad Hariri, som søndag kveld ruslet rolig rundt i familiens palassaktige hjem og hovedkvarter i Vest-Beirut, kledd i jeans og dressjakke mens resultatene tikket inn, bekreftet overfor Bergens Tidende at den svake valgdeltakelsen var skuffende. Han trodde at det for det meste var snakk om «latskap» snarere enn protest, og han avviste kategorisk at den politiske situasjon i Libanon ikke har forandret seg.

— For mange libanesere er det ennå ikke helt sunket inn hvor stor forandring det dreier seg om. Nå er Libanon et fritt land, og vi kan fortsette å bygge ned den politistaten som har hersket i altfor mange år, sa Hariri.

Samtidig rettet sunnimuslimenes nye, 35-årige frontfigur hard kritikk mot general Aoun.

— Hva er det for tanke som ligger bak en oppfordring til boikott, bare fordi han ikke selv er populær nok til å vinne? General Aoun kom hjem fra sitt eksil og trodde at han skulle snakke for hele opposisjonen. Men Libanon ønsker ikke å bli styrt av en general når vi nå akkurat er kvitt den gamle, sa Saad Hariri med henvisning til den syriske etterretningssjefen i Libanon, Rustom Ghazali.

Aoun og andre kristne opposisjonsfolk har tatt avstand fra valgloven, som ble vedtatt før det Syria-dominerte valget i 2000, og hvis mål var å sikre flest mulig pro-syriske mandater. Men mange uavhengige observatører poengterer at eneste alternativ hadde vært å utsette valget, og dette kunne ha ført til politisk kaos.

Hariri og druserlederen Walid Jumblatt har i valget alliert seg med den shiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, som i hvert fall tidligere var sterkt pro-syrisk. Men karakteristisk for de alltid skiftende sympatiene i Libanon har også Michel Aoun sterkt pro-syriske krefter blant sine allierte i valget.

Neste runde av valget er i det shia-dominerte Sør-Libanon, og der ligger en allianse bestående av Hizbollah og Amal an til å vinne de fleste, kanskje alle, mandatene. Først søndagen deretter kommer den egentlige kampen, når Hariri, Jumblatt og deler av den kristne opposisjonen tørner sammen med Aoun på Mount Lebanon.

«Libanons fremtidige parlamentarikere bør notere seg at hvis ikke det lykkes dem å gjennomføre nødvendige forandringer, vil det libanesiske folket gå til de aksjoner som det finner nødvendig, inklusiv apati. Og intet er verre enn et utålmodig folk som ikke bekymrer seg om du blir eller går,» skrev den liberale, engelskspråklige Beirut-avisen Daily Star på lederplass i går.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

FEIRET: Saad Hariri, sønn av den drepte statsministeren Rafik Hariri, feiret seieren sammen med supportere søndag kveld.

FOTO: ADNAN HAJJ, REUTERS