Ifølge domstolen brøt Tyrkia den grunnleggende retten til frie valg da konstitusjonsdomstolen oppløste partiet DEP 16. juni 1994.

Foranledningen var at Raftoprisvinner Leyla Zana og hennes 12 lovlig valgte parlamentariker-kolleger avla sin ed i parlamentet på kurdisk. Flere av dem ble arrestert, mens noen flyktet til Europa.

Fengslet i åtte år

Leyla Zana som også vant Sakharov-prisen i 1995, sitter sammen med tre andre politikere fra DEP-partiet fengslet på åttende året i Ankara.

Den siste dommen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen føyer seg inn i rekken av nederlag for den tyrkiske staten. I fjor fastslo domstolen at Zana og hennes medsammensvorne var blitt frarøvet en rettferdig rettergang forut for fengslingen.

NATO-landet Tyrkia har tidligere fått påpakning fra domstolen fordi myndighetene har oppløst politiske partier som anklages for å true statens sekulære grunnlov. Det har gått ut over både muslimske og kurdiske partier som gjennom frie valg har oppnådd representasjon i parlamentet.

Retten til å velge

Den siste dommen fastslår at staten har brutt grunnleggende rettigheter både når det gjelder velgernes rett til å velge sine representanter og individers rett til å stille til valg.

Leyla Zanas parti ble grunnlagt i 1993, og kjemper for kurdernes politiske og kulturelle rettigheter i Tyrkia.

— Dommen er et skritt i riktig retning for anerkjennelsen av kurdernes politiske og kulturelle rettigheter. Tatt i betraktning Tyrkias pågående overgrep og trakassering av politikere i kurdiske og andre minoritetspartier, håper vi at landet for fremtiden vil sikre retten til frie valg og demokrati, sier Kerim Yildiz, direktør i Kurdish Human Rights Project (KHRP).