Den siste tiden har kongen øremerket rundt 140 milliarder dollar til sosiale tiltak. Pengene skal gå til byggingen av en halv million nye boliger, 60.000 nye arbeidsplasser, økt støtte til arbeidsledige og dessuten til heving av minstelønnen for offentlig ansatte. De nye stillingene skal opprettes i innenriksdepartementets sikkerhetstjeneste.

Kongen har også lovet å opprette en institusjon som skal bekjempe korrupsjon.

Det er også det eneste tiltaket som innfrir opposisjonens krav. Problemet er bare at korrupsjonsjegerne er direkte underlagt kongen – noe folkevalgt riksorgan finnes ikke.

Utbredt fattigdom

Selv om saudiaraberne bor i et av verdens rikeste land, er det utbredt fattigdom. Vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Den enorme rikdommen på toppen sildrer ikke nedover til folket.

Saad al-Dosri kan bare drømme om noen gang å kunne kjøpe seg et hus for den usle månedslønna han tjener. Og han har som mange andre to jobber. På dagtid jobber han som skolelærer, på kveldstid som drosjesjåfør.

— Jeg har to jobber fordi jeg ønsker å tjene mer, sier Dosri.

— Jeg er mer interessert i å bedre min økonomi enn i politikk, legger han til, og sier at han bryr seg lite om hva som skjer i andre arabiske land.

Han takker for den lønnsøkningen og de sosiale godene som kongen har lovet.

Kommunevalg

Kong Abdullah tiltrådte i 2005, og ble da sett på som en slags reformist. Under hans tid er det avholdt et kommunevalg, skolene er blitt modernisert og deler av økonomien liberalisert. Det ble til og med sett med en viss velvillighet på kvinners ønske om å få kjøre bil.

Som følge av de nye, politiske signalene, våget politiske aktivister seg til å danne et parti. Men initiativet ble stoppet – og nå – under den «arabiske våren» har de saudiarabiske lederne satt alle bremsene på.

Det forsinkede kommunevalget som planlegges senere i år, blir ikke møtt med jubel. Kongefamilien dominerer nemlig fullt og helt det politiske liv, og kommunestyrene har i realiteten liten makt.

Saudiarabiske kvinner har heller ikke stemmerett.

Facebook

Regimet slår stadig hardt ned på en hver som forsøker å si dem imot, og demonstrasjoner er forbudt.

Hva som rører seg i opposisjonen for øvrig er vanskelig å si. Saudi-Arabia er et svært lukket og kontrollert land uten ytringsfrihet. Sikkerhetstiltakene er massive, og Facebook-opprop fører ikke til masseprotester.

Et Facebook-opprop om protestdemonstrasjoner 11. mars munnet ut i ingenting.

— Jeg tror ikke det virkelig forelå en plan for en protest. Det er finnes ingen bevegelse eller nettverk, sier den saudiarabiske kommentatoren Jamal Khashoggi.

— Forholdene i Saudi-Arabia er ikke så ille sammenlignet med mange andre land i regionen. Kravet om politiske reformer kommer mer fra intellektuelle og eliten, enn fra folket, mener han.

Men kongefamilien føler seg tilsynelatende likevel ikke trygg. Arbeidsledighet, fattigdom og diktatur har vært nøkkelfaktorer for opprørene rundt om i regionen. Og Saudi-Arabia oppfyller alle kriterier for at folk skal være misfornøyde. Så spørsmålet blir om kongefamilien klarer å dempe misnøyen ved å grave i skattekisten.

HOLDER PÅ MAKTEN: Saudi-Arabias kong Abdullah har blitt omtalt som en reformist, men hans regime holder fortsatt stramt i de politiske tøylene. Demonstrasjoner er forbudt, og forsøk på å organisere opposisjonen er blitt stanset.
REUTERS/SCANPIX