FRANK M. ROSSAVIK

JUHA ROININEN (foto)

Den Haag

Folkeavstemningen i går var den første i Nederlands historie. Da folk omsider fikk sjansen til å si sin mening på direkten, slo de like godt til med en knockout: Nei-siden vant med over 61 prosent av de avgitte stemmene, ifølge prognosen klokken 22.25 i går kveld.

Det var én rett i fleisen for EU, og én for statsminister Jan Peter Balkenende, Kjell Magne Bondeviks gode venn. Kan hende de to blir politiske pensjonister omtrent samtidig.

At noe slikt kunne skje i et land som var med og startet EU, kunne «grunnlovsfedrene» neppe tenke seg da de kavet med teksten i 2002, 2003 og 2004.

Uforutsette diskusjoner

Målet for traktaten er — eller var - å styrke samhold, demokrati og åpenhet, gjøre EU til en makt å regne med i verden, rydde opp i foreldete stemmeregler og legge til rette for nye medlemsland.

Nå er alt i ferd med å koke bort i diskusjoner få hadde forutsett. Franskmennene er sinte fordi fjorårets utvidelse fører til at østeuropeere kommer og tar jobber fra folk i vest, og fordi traktaten etter deres mening er for vennlig innstilt overfor markedsliberalismen.

Nederlenderne stemte nei mest av andre grunner, ifølge tidlige bakgrunnstall i går kveld: De mener integrasjonsprosessen går for fort, de vil ha et mer demokratisk EU, og de vil at Brussel skal bestemme mindre over de nære ting.

Nederlands nei har vært ventet lenge. I månedsvis har nei-siden ledet på målingene, og da Frankrike sa nei sist søndag forsvant siste flik av spenning.

Likevel strømmet verdens medier til hovedstaden Den Haag i går. Og der det er pressefolk, dukker det også opp folk som gjerne vil snakke.

Jeffry Bonnet, for eksempel, en sanger som brøt litt gjennom da han vant en tv-konkurranse med Edith Piafs «Je ne regrette rien» - jeg angrer intet.

Nei-stemmen sin i går angret Bonnet heller ikke på.

— Jeg stemte nei fordi østeuropeerne kommer og tar jobbene våre og fordi jeg er lei av at Nederland er den største netto bidragsyteren i EU, fastslo sangeren.

Fra motsatt kant trillet Han Carels inn foran pressen på torget i Den Haag, i en motorisert rullestol pyntet med et nederlandsk flagg, et EU-flagg og et flagg fra vestre Ny-Guinea - altså ikke staten Papua Ny-Guinea, men vestdelen Carels kjemper for skal fri seg fra Indonesia.

— Jeg er internasjonalist og tror på samarbeid. EU er bra for de fattige landene i verden, sa Carels.

Omtrent som ventet

Da klokken ble ni om kvelden, brøt det ut behersket jubel blant nei-folk på den felles valgvaken i Den Haag, mens ja-folkene tok nederlaget med fatning. 63-37 var omtrent som ventet, men valgdeltakelsen ble noe høyere enn antatt. Det styrker naturligvis nei-seieren.

— EU-grunnloven er død og begravd. Nå må politikerne gjenvinne folks tillit, sa nei-mann Hans Blokland, fra det konservativt katolske Kristen Union.

Ja-siden var karakteristisk nok uenig om hva som nå må skje:

Statsminister Jan Peter Balkenende sa at «dette er et klart budskap fra folk, men det er ikke rettet mot EU som sådan».

— Folkeavstemningene må fortsette. Vi må vente til slutten av prosessen før vi bestemmer oss for hva som må gjøres, sa Balkenende.

Arbeiderpartiet, i opposisjon men like sterkt for grunnlovstraktaten, har en annen tilnærming. Godelieve van Heteren, leder av Europa-komiteen i Nederlands parlament, sa dette i går kveld.

— Både Frankrike og Nederland har sagt veldig tydelige nei. Mye blod og tårer har flytt for grunnlovstraktaten, men nå må vi forhandle en ny traktat.

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso frykter for at det blir vanskelige tider for Europa.

— Nederlands nei til EU-grunnloven varsler vanskelige tider for Europa, sier Barroso, som advarte EUs medlemsland mot å ta «unilaterale beslutninger» før EU-toppmøtet 16. juni.

Det var en dårlig skjult pekefinger til Storbritannias regjering som skal tygge på å avlyse sin planlagte folkeavstemning neste år, og dermed - tror mange - definitivt avlive grunnlovstraktaten.

<b>«NEI»: </b>Jeffry Bonnet stemte i Haag i går og han stemte nei fordi han mener østeuropeerne kommer og tar jobbene til nederlenderne.
JUHA ROINNEN