Ladies and Gentlemen: We got him! Udyret er bak lås og slå. Men hvor er sannheten?

«Den britiske regjeringen har funnet ut at Saddam Hussein nylig prøvde å kjøpe store mengder uran i Afrika.» Dette sa George W. Bush i den årlige talen til folket i januar — et sterkt argument for at det var nødvendig å invadere Irak.

Setningen skulle bli problematisk for cowboyen fra Texas. Britene hadde nemlig hørt dette fra italienerne, som igjen hadde basert det på en bunke dårlig forfalskede papirer. Visste ikke Det hvite hus at dette var ... vel, en løgn?

Fort, fram med kalkunen! Hvor er Jessica Lynch?

«En av grunnene til at vi gikk til krig er at (Irak) har masseødeleggelsesvåpen,» sa pressetalsmann Ari Fleischer den 7. mai i år.

Over hundre tusen koalisjonssoldater marsjerte inn i Irak, drepte et ukjent antall sivile og militære og sendte hele nasjonen tilbake til steinalderen. Senere blir sannheten modifisert; Det er ikke sikkert at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Kanskje han bare lot som at han hadde dem. Eller kanskje han hadde onde hensikter om å skaffe seg dem.

«Hva er egentlig forskjellen?» filosoferte Bush i et TV-program 16 desember.

Sannheten er den til enhver tid gjeldende løgn, sier ordtaket.

Det har i det hele tatt vært et fabelaktig år for propaganda-kunsten, selv om dets største geni, Leni Riefenstahl, døde 101 år gammel. På to-årsdagen for 11. september viste en spørreundersøkelse at syv av ti amerikanerne trodde Saddam sto bak selvmordsangrepene på USA.

Ingen kan lage reality-TV som Bush-administrasjonen. Første mai år hoppet Bush ut av et jagerfly som nettopp hadde landet på krigsskipet «USS Abraham Lincoln». Han har på seg pilot-kjeldress og sitt beste flir. (Senere skriver avisene at skipet nesten var kommet i havn da hun fikk beskjed om å sette kursen ut igjen på havet slik at presidenten kunne gjøre Top Gun-landing direkte på TV).

Bush stiller seg opp foran et banner der det står Mission Accomplished. Hundrevis av soldater jubler. Krigen er vunnet, sier han, og erklærer krigshandlingene for avsluttet. (Senere drepte irakiske opprørere 199 amerikanske soldater, dobbelt så mye som under selve krigen.)

En mann ved navn Scott Sforza var om bord på båten i flere dager for å forberede scenen. Sforza, en tidligere Tv-produsent, jobber for det Hvite Hus. Det er han og hans team som koreograferer, lyssetter og regisserer virkeligheten, med et budsjett på mange titalls millioner. Når presidenten skal ut i verden, reiser Sforzas team ut i forveien og ordner til virkeligheten slik de syntes den skal være.

Til Irak-krigen brukte de to millioner på å lage kulissene der amerikanerne holder sine TV-sendte briefinger.

Når kritikken mot situasjonen i Irak ble for stram i høst, sendte de Bush til Bagdad med kalkun og en tåre på kinnet. Tv-bildene, inkludert lys og lyd, var perfekte.

Andre har også prøvd seg. Den irakiske informasjonsministeren gjorde et meget tappert forsøk. Med bombene hylende rundt ørene sto Muhammed Saeed Al-Sahaf med bereten på snei og påsto at Hussein hadde full kontroll, og at amerikanerne ikke var i nærheten av Bagdad.

«De amerikanske styrkene er ikke i nærheten av flyplassen,» sa han etter at de amerikanske styrkene hadde inntatt flyplassen. «De har gått seg vill i ørkenen. De kan ikke lese kompass. De er åndssvake!»

Britenes statsminister Tony Blair sa til sitt folk at Saddam kunne angripe dem på 45 minutter med atomvåpen. I etterkant ble det forklart at dette ikke var en løgn men et forsøk på å gjøre et etteretnings-dokument «mer sexy». Det hele endte meget usexy med at en stillferdig og lojal sikkerhetsekspert ble funnet død i et skogholt utenfor London, etter å ha tatt selvmord i fortvilelse.

Vår egen statsminister Kjell Magne Bondevik sa at de 150 norske soldatene som kom til Irak 9. juli ikke er med i krigen. Dette til tross for at de er under britisk kommando, og at det er uklart hva som er humanitært og hva som er militært oppdrag, og at det kan være vanskelig å få formidlet til rebellene i Irak at de ikke må angripe nordmenn, fordi de er snille.

Men det er og blir PR-teamet til Bush som er verdensmestre i realityredigering.

Kutter de skatter for de rike, sier de ganske enkelt at det er for de fattiges skyld. Gir de kraftverk lov til å spy ut griseri i naturen, så kaller de det for «n luftý-loven»Lar de Cheneys gamle arbeidsgiver Halliburton få grafse uhemmet i penger som skulle vært brukt til gjenoppbyggingen av Irak, så sier de at det er nødhjelp.

Kanskje kan George W. Bush overbevise fordi han tror på det selv. Presidenten har nemlig sagt at han ikke leser aviser og eller ser nyheter på fjernsyn. Han lar sine nærmeste rådgivere informere ham om hva som skjer, og holder dermed i virkeligheten i stramme tøyler.

Slik også det bustete udyret gjorde det, den gangen han ennå var herre over sannheten i sin del av verden.