Oktober 2002: CIA skriver i sin rapport til president George W. Bush at Irak har kjemiske og biologiske våpen, og at landet vil kunne skaffe seg egenproduserte atomvåpen i løpet av ti år.

Irak har kapasitet til å produsere raketter som kan nå mål i Nord-Amerika.

November 2002: Britiske MI6 skriver i sin rapport til statsminister Tony Blair at Irak har kjemiske og biologiske våpen. De kan være klare til bruk i løpet av 45 minutter.

Irak har raketter som kan treffe mål på Kypros.

Januar 2004: Etter åtte måneders resultatløs leting sier lederen for USAs våpenletere, David Kay, at det ikke er funnet spor av kjemiske eller biologiske våpen, at atomvåpenprogrammet var lagt på hyllen etter et mislykket forsøk på å restarte det i 2001. Da hadde 1400 inspektører lett i åtte måneder på hundrevis av mulige gjemmesteder, gått gjennom hundretusener av dokumentsider og avhørt et ukjent antall irakiske militære og vitenskapsmenn.

I MELLOMTIDEN HADDE det vært en krig som har etterlatt Irak i et uoversiktlig kaos, nærmest på randen av borgerkrig, og som har skapt dype sår i forholdet mellom gode allierte.

Det mest konkrete resultatet er at den tidligere irakiske presidenten Saddam Hussein er avsatt og sitter i forvaring. Det var ikke engang et delmål da FN drøftet bruk av makt for å befri verdenssamfunnet for den trussel de irakiske MØV ble ansett å være.

Men det var en del av USAs dagsorden, slik det går frem av et foredrag en av de grå sikkerhetspolitiske eminenser i kretsen rundt president Bush, Richard Perle, understreket ca. to uker før angrepene mot Bagdad:

— Krigen er ikke til å unngå, heller ikke Saddams fall.

Foredraget ble holdt før FNs sikkerhetsråd var ferdig med behandlingen av maktbruk-spørsmålet. Perle skjelte ut Frankrike og Tyskland, hevdet at FN hadde overlevd seg selv og tegnet et bilde av USA som rettferdighetens ensomme rytter som skjøt først og spurte etterpå.

KUNNE KRIGEN VÆRT unngått?

Lederen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, mener det.

I et ferskt intervju sier den svenske diplomaten og jussprofessoren at han ikke tror at krigen var bestemt før Sikkerhetsrådet begynte sin behandling. Og at han tror krigen kunne vært unngått dersom USA hadde foretatt en mer kritisk gjennomgang av det man mente var beviser for at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, om våpeninspeksjonene hadde fortsatt og Saddam Hussein hadde samarbeidet bedre med FN.

En av David Kays konklusjoner, som støttes av en stor undersøkelse foretatt av Carnegie-stiftelsen for Fred, er at Irak ødela sine atomvåpen, kjemiske og biologiske våpen og produksjonskapasiteten i perioden 1991-1998. Av frykt for at de skulle bli oppdaget.

Spørsmålet er så: Hvorfor sa ikke Saddam Hussein klart fra ved årsskiftet 2002-2003 at Irak ikke hadde de fryktete våpnene, men i stedet oppførte seg som om Irak hadde noe å skjule?

Var det fordi han ville skjule at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen?