KLAUS JUSTSEN

Washington

De amerikanske styrker nedkjemper nå et for et symbolene på Saddam Husseins årelange makt og ministeriene som hans håndlangere førte diktatorens beslutninger ut i livet.

Fire dager etter det første fremstøtet til hjertet av den irakiske hovedstaden hevder invasjonsstyrken å ha kontroll med et ca. to ganger tre kilometer stort område langs Tigris, som omfatter flere palasser og ministerier.

— Traff der de skulle

Sent tirsdag stod bl.a. planleggingsministeriet og informationsministeriet i brann etter at de var blitt angrepet fra lavtflygende amerikanske jagere.

Med et målrettet angrep sent mandag understreket invasjonsstyrkene at de ennå ikke har oppgitt håpet om å bringe krigen til rask avslutning med et enkelt lykketreff. For annen gang siden angrepet startet 20. mars, ble de største og mest presise bombene rettet mot Saddam Hussein og hans nærmeste medarbeidere.

Forsvarsdepartementet forklarte tirsdag at det var kommet pålitelige rapporter om at diktatoren og bl.a. hans to sønner Odai og Qusai hadde et møte i en bygning i en av hovedstaden velstående områder, der også mange diplomater har husene sine.

Det var i det samme området den irakiske presidenten i forrige uke lot seg fotografere da han under en kort spasertur ble hyllet av en mindre gruppe fanatiske tilhengere.

Eksperter antar at regimets toppfolk våget å holde til her i dette område, fordi det ligger så sentralt at invasjonsstyrkene etter deres mening ikke våget et bombeangrep som uungåelig ville kreve sivile ofre.

Det gikk kun 45 minutter fra etterretningstjenesten CIA fikk det viktige tipset, til bombene slo ned. Piloten Fred Swan forklarte at de nettopp hadde tanket opp i luften over det vestlige Irak da de fikk beskjed om at de skulle ta noe stort på siktekornet.

Swan sa at han ikke visste hvem som befant seg i bygningen, men at offiseren i et amerikansk radarfly i nærheten fortalte besetningen i B1-flyet at «nå har dere sjansen til å ta Saddam Hussein».

15 meter dype krater

I all hast programmerte de fire satellittstyrte bomber, som 12 minutter senere ble kastet fra 6. kilometers høyde. Den fire mann store besetningen hadde ikke hatt mulighet til å se nedslagene, men var overbeviste om at de hadde truffet som ønsket.

Det ble brukt fire tonn tunge bomber av den såkaldte bunker buster typen. To av dem hadde forsinket utløsning, noe som gjør det mulig å trenge gjennom selv et tykt betonlag, før de eksploderer.

I Pentagon ble det ikke lagt skjul på at det er begrunnet håp om at bombene fikk has på Saddam Hussein, men det vil gå flere dager før det kan avklares.

I Bagdad kunne journalister uten problemer besøke nedslagsstedet, der bombene har skapt et mer enn 15 meter dypt krater og tilintetgjort minst tre hus. Minst 14 sivile skal ha blitt drept i angrepet. Intil nå har det kun lykkes å finne tre omkomne, bl.a. dem et lite barn.

Under sitt besøk i Nord-Irland sa George W. Bush at han ikke visste om den irakiske leder hadde overlevd angrepet.

Fortsatt optimist

— Det eneste jeg vet er at han mister makten. Grepet som han hadde omkring halsen på det irakiske folk blir løsere. Jeg vet ikke om alle ti fingre er borte fra strupen deres, men finger etter finger blir borte, fastslo presidenten.

Den irakiske informationsminister Mohammed Saeed al-Sahaf, som for andre dag på rad måtte holde sin pressekonferanse i veikanten, sa ikke noe om Saddam Husseins skjebne.

Til tross for at hans ministerium var under beskytning, fastholdt Sahaf at invasjonsstyrken ville bli beseiret.

— De vil bli brent. Vi tar oss av dem.

Truslerne ble akkompagneret av bombeeksplosjoner og kanonild.