Rimelig programmessig, men kanskje litt raskere enn ventet, har den irakiske nasjonalforsamlingen sagt nei til å bøye seg for FN-resolusjonen om avvæpning av Irak.

Slik sett følger nasjonalforsamlingen innstillingen fra forsamlingens utenrikskomité, slik den ble kjent mandag kveld.

Men nå er det Saddam Hussein, i samråd med revolusjonsrådet — kledd i feltuniformer - som har det siste ord.

Og det er ventet at Saddam Hussein, før fristens utløp fredag, vil si at våpeninspektørene er velkomne.

Om nå Saddam skulle bestemme seg for å si at våpeninspektørene skal holde seg langt unna, ja, så skaper han ikke så lite av et dilemma for Sikkerhetsrådets fjorten medlemmer - det femtende, USA, mener at da kan de første skudd løsnes. Realiteten er imidlertid at resolusjon 1441 ikke åpner for automatisk våpenbruk.

Behandlingen i det såkalte krisemøtet i den irakiske nasjonalforsamlingen hadde to overraskelser:

n behandlingen gikk raskere enn det svært mange observatører hadde forutsatt

n forsamlingens medlemmer tok ikke hensyn til rådet fra Saddams sønn Uday om å godta resolusjonen.

Nasjonalforsamlingen har ikke kommentert det massive arabiske presset mot Irak for å få landet til å etterleve resolusjonen. Dette kom til uttrykk etter utenriksministermøtet i Den arabiske liga lørdag der araberlandene rettet en kraftig henstilling til Hussein om å finne fredelige løsninger på de utestående problemene slik at sanksjonene mot Irak kan heves, og det kan settes en sluttstrek for lidelsene til den irakiske sivilbefolkningen.

Utenriksministermøtet i Den arabiske liga gjorde det klart for Irak at landet ikke ville få noen støtte dersom det bestemte seg for å avvise FN-resolusjonen. Dette var for så vidt klart da Syria stemte for resolusjonen etter at landet i timene før avstemningen i Sikkerhetsrådet hadde intense konsultasjoner med gruppen av arabiske land.

Så sent som kvelden før voteringen var det ventet at Syria ville unnlate å stemme. Syria sier at landet stemte for fordi China, Frankrike og Russland stemte for etter at automatikken om maktbruk var tatt ut av resolusjonsforslaget.

Professor i statsvitenskap Walid Kazziha ved American University i Cairo sier ifølge Jordan Times at den viktigste årsaken er at Syria prioriterer en løsning på det israelsk-palestinske problem, og at landet ikke ønsket å falle i unåde hos amerikanerne ved denne korsvei.

Ukene fremover er nærmest brolagt med frister om Saddam Hussein sier ja til våpeninspektørene.

8. desember utløper fristen for at Saddam Hussein har gitt oversikter over alle program for masseødeleggelsesvåpen, mens våpeninspektørene har frist på seg til 21. februar for å legge frem sin rapport. Da skal de godtgjøre at de irakiske masseødeleggelsesvåpen, produksjons- og forskningsanlegg er uskadeliggjort.

Dette kan bli vanskelig nok, ettersom Irak i den forrige inspeksjonsrunden viste seg som bedragerienes mester og klarte å gjemme unna både utviklings- og produksjonsanlegg, for ikke å si ferdigproduserte våpen.

Det er mange som hevder at den samme prosessen er i gang nå, at våpeninspektørene vil få en tilsynelatende uhindret adgang, men at de vesentlige deler av de sammensatte og avanserte våpenprogrammene vil være nærmest umulige å finne, ikke minst tatt i betraktning den korte tiden de har til rådighet.

Men om Iraks nasjonalforsamling nå har sagt nei, så har ikke dette skapt noen alvorlig bekymring i FN-korridorene.

Gjeldende politiske visdom i FN-hovedkvarteret i New York er at Saddam har beordret nasjonalforsamlingen til å si nei, og at han i neste omgang sier ja. Dermed fremstår han som en kompromisset og godviljens mann.

Uansett synes det duket for møter i FN i helgen for å drøfte svaret fra Bagdad. Mest hektiske blir møtene dersom det viser seg at Saddam er enig med de folkevalgte og sier nei.

Fortsatt er det et åpent spørsmål om lederen for våpensinpektørene, svenske Hans Blix, får oppfylt sitt mål om å være på plass i Bagdad 18. november.

I mellomtiden fortsetter USA sin oppbygging til krig, mens håpet er at offiserene i hæren denne gang skal være reddere for konsekvensen av et væpnet angrep enn for Saddam, slik at de velger å forsøke seg på et kupp.