Stemningen i NATOs brakkeliknende hovedkvarter var i går dels amper, dels hoderystende. Diplomater på alle nivåer kom til pressesenteret nærmest ut fra et behov for egenterapi, for å få rast litt fra seg.

— Dette er utrolig. 16 land mener det er både uproblematisk og selvsagt at vi må planlegge å hjelpe et av våre medlemsland som risikerer å bli angrepet. Det vil da ikke hindre arbeidet for å finne en fredelig løsning! Jeg fatter ikke hva de tre tenker på, sa en skandinavisk diplomat til Bergens Tidende i går formiddag.

«De tre» er Frankrike, Belgia og Tyskland. De to førstnevnte tok hovedbelastningen i går morges ved først å varsle at de ikke støttet forslaget om å starte planleggingen av hjelp til Tyrkia. Tyskland sluttet seg til. Dermed oppnådde NATO ikke enighet ved hjelp av den såkalte «silent procedure», som betyr at et bestemt forslag vedtas dersom ingen markerer åpen innsigelse.

Metoden ble valgt av generalsekretær Lord Robertson i forrige uke for å få en avklaring på en sak som hadde ligget og verket i nærmere en måned.

Artikkel 4 for første gang

Men det gikk ikke som Robertson hadde håpet. I stedet krevde Tyrkia formelle konsultasjoner etter artikkel 4 i Nato-traktaten. Denne klausulen kan påberopes når et medlemsland føler sitt territorium truet. Paragraf 4 er aldri før blitt brukt.

Klokken 12 viste Lord Robertson seg på en pressekonferanse.

— Jeg legger ikke skjul på at situasjonen er alvorlig. Men jeg håper fortsatt på en løsning, sa han da.

Men verken uformelle kontakter, eller et nytt møte i NATOs råd i går ettermiddag, brakte avklaring. Det til tross for at lederen av NATOs militære komité, general Harald Kujat, da hadde orientert diplomatene om de mulige militære truslene mot Tyrkia.

Det gjorde ikke tilstrekkelig inntrykk, og den skadeskutte alliansen må prøve å bli enig igjen i dag formiddag.

Nytt fredsinitiativ

Bedre ble det ikke i går av at det utpå ettermiddag ble presentert et nytt fredsinitiativ - igjen fra Tyskland og Frankrike, men nå med NATOs gamle hovedfiende Russland som alliansepartner. De tre ønsker flere våpeninspektører i Irak i stedet for krig. Dette initiativet ble presentert etter et møte mellom presidentene Vladimir Putin og Jacques Chirac i Paris.

USAs reaksjoner lot naturligvis ikke vente på seg. Tidlig på dagen i går kalte forsvarsminister Donald Rumsfeld NATOs manglende evne til å ta beslutninger «en skam». Han mente også at alliansen var i ferd med å diskreditere seg selv.

Rumsfeld gjorde det dessuten klart at NATOs gjøren og laden ikke ville forsinke en krig, og at Tyrkia ville få beskyttelse fra USA dersom ikke NATO stiller opp.

Utover ettermiddagen og kvelden prøvde imidlertid både Rumsfeld, ulike tyrkiske diplomater og andre å tone ned krisen i NATO. Rumsfeld sa blant annet at han ikke er bekymret for NATOs eksistens og handlekraft på lengre sikt. En slik uttalelse kan i seg selv illustrere hvor alvorlig situasjonen er blitt.

FLERE VÅPENINSPEKTØRER: Russland, Tyskland og Frankrike ønsker flere våpeninspektører i Irak i stedet for krig. Initiativet ble presentert etter et møte mellom presidentene Vladimir Putin (t.v.) og Jacques Chirac i Paris i går. FOTO: CHARLES PLATIAU, REUTERS