KLAUS JUSTSEN

Washington

24 års brutalt styre ble i første omgang avløst av overstrømmende begeistring — og anarki som slo ut i plyndringer og konfrontasjoner, der gamle regnskaper skulle gjøres opp.

Etter en lang natt med ødeleggende bombardement mot militære forlegninger og regjeringsbygninger rullet de amerikanske stridsvognene midt inn i den irakiske hovedstaden. Her fikk de en overstrømmende mottakelse - etter at den første skepsisen fort ble forvandlet til begeistring.

Avventende holdning

Den sentrale kommandoen i Qatar fastslo forsiktig at Bagdad nå var føyd til på listen over områder som Saddam Hussein ikke lenger kontrollerer. Det hvite hus inntok også en avventende holdning.

Presidentens talsmann Ari Fleischer talte om et «historisk øyeblikk».

George W. Bush var oppmuntret av den siste utviklingen, men tilføyde advarende at det fortsatt er snakk om en militær aksjon hvor menneskeliv står på spill.

Advarselen ble understreket av kamper i utkanten av Bagdad. Amerikanske styrker fortsatte der systematisk sine anstrengelser for å utslette de enkelte lommer av spesialstyrker og militsmedlemmer som nekter å bøye seg for overmakten.

De militære ledere fremhevet samtidig at det fortsatt er risiko for harde kamper i den nordlige delen av landet. Der er det sporet troppekonsentrasjoner i og omkring Tikrit. Det er imidlertid usikkert om det har lykkes for Saddam Hussein å flykte til sin hjemby.

Diktatorens endelikt fikk en symbolsk understreking da en 12 meter høy statue ble revet ned på Firdos-plassen midt i byen. Med hjelp fra marineinfanterister kravlet jublende irakere opp på statuen.

Et kort øyeblikk tok begeistringen av for en av soldatene, som viklet Stars and Stripes rundt hodet på Saddam Hussein. Flagget ble raskt fjernet - som en understreking av at invasjonsstyrken ikke er kommet for å okkupere, men for å befri.

Kort tid senere ble statuens hode trukket gjennom gatene.

«Vakthundene» borte

Flere amerikanske soldater fortalte at de under inntoget sto i fare for å bli oversvømmet av den begeistrede menneskemassen. Det største problemet var å forhindre at de jublende kom i klemme under de tunge kjøretøyene. Mange av hovedstadens innbyggere holdt seg fortsatt innendørs, inntil de var overbevist om at endringen var kommet for å bli.

Skjønt Washington formelt inntok en forsiktig holdning, er der ingen tvil om at både de militære og de politiske ledere er overbevist om at man har nådd det avgjørende punkt - hvor befolkningen føler seg overbevist om at diktatoren er borte. De våger nå å gjøre opprør mot restene av hans regime og demonstrere sin begeistring.

Visepresident Dick Cheney fastslo i en tale til avisutgivere at man i Bagdads sentrum hadde sett bevisene for at det diktatoriske regime var brutt sammen. Cheney benyttet samtidig anledningen til å lange ut etter alle som hadde våget å sette spørsmålstegn ved den dristige militære strategien.

— For hver dag som går blir fornuften i den planen tydeligere.

De første klare tegn på at regimet endelig løsnet grepet om makten kom tidlig onsdag morgen, da det var meget lite politi og soldater i gatene. Det var heller ingen tegn til de svartkledde medlemmer av Fedayeen-militsen, som ellers har spredd redsel og gru. «Vakthundene», som har skygget alle medierepresentanter, møtte heller ikke opp.

Plyndringene, som bl.a. gikk ut over den olympiske komité og flere politistasjoner, fulgte det samme mønster som de britiske styrker opplevde tidligere i uken, da de sikret seg kontroll over landets nest største by, Basra.

Ro og orden viktigst

Opptøyene understreket imidlertid at en av de første og viktigste oppgaver for de allierte styrker blir å skape ro og orden, en oppgave som de amerikanske styrker har begrensete forutsetninger for å løse.

Onsdag valgte de å se passivt på mens alt fra kjøleskap til askebegre ble slept ut av de tidligere maktsentrene. Ved sentralkommandoen uttrykte talsmannen, general Vincent Brooks, håp om at situasjonen ville falle til ro etter en tid. Det man så var en naturlig reaksjon etter mange års undertrykkelse.

I forsvarsdepartementets Pentagon-hovedkvarter understrekes det at krigen ennå ikke er avsluttet. Det vil først skje når den siste form for organisert motstand er nedkjempet, og vil ikke avhenge av om man får Saddam Hussein død eller levende.

Det overordnede ansvar ligger fortsatt hos den militære øverstkommanderende, general Tommy Franks. Den midlertidige sivile administrasjonen er nådd til Kuwait, og det er uklart når det er etablert såpass sikkerhet at den tør våge seg inn i landet.

I den kurdiskkontrollerte nordlige del av Irak utløste meldingene fra Bagdad nye begeistringsscener. I Erbil stormet tusenvis ut på gaten og svingte grønne flagg, men det var også flere rød-hvite-blå banner og V-tegn for seier.

Forsvarsminister Donald Rumsfeld, som i månedsvis har vært forkjemper for en militær aksjon, konstaterte: - I dag er en god dag for det irakiske folk. Men vi har vanskelige og farlige dager foran oss.

Donald Rumsfeld