I en tale nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til, understreker Saakasjvili at han ikke ber om russernes nåde, men om pragmatisme og sunn fornuft.

– Etter at deres væpnede styrker forlater georgisk territorium håper jeg på seriøse diskusjoner og forhandlinger slik at vi unngår at forholdet mellom Russland og Georgia forblir kjølig i uoverskuelig framtid, sier Saakasjvili.

Dette er nye toner fra presidenten, som for kort tid siden kalte Russland «det 21. århundres barbarer».

Krisemøte i NATO

NATOs utenriksministre møtes tirsdag til krisemøte i Brussel for å drøfte situasjonen i Georgia og prøve å bli enige om en felles holdning overfor Russland.

USAs utenriksminister Condoleezza Rice gjorde det mandag klart at USA mener at Russland ikke kan vente å bli ønsket velkommen på den internasjonale arena etter å ha brukt overdreven makt mot et naboland.

– Det er ikke slik det skal foregå. Russland vil betale en pris, sa hun til journalister på flyet til Europa og rettet samtidig en ny appell til Russland om å holde sitt løfte og trekke tilbake sine styrker fra Georgia etter at det ble undertegnet en våpenhvileavtale.

Det kom mandag motstridende meldinger om russernes tilbaketrekning var i gang eller ikke. Russland kunngjorde at den var innledet, men georgiske myndigheter sa de ikke hadde sett tegn til tilbaketrekning.

Rice skal under sitt besøk i Europa også til Warszawa, der hun skal undertegne en avtale om rakettskjold med Polen som det brått ble enighet om etter krigen i Georgia.

Avtalen som det har vært stor motstand mot blant polakker flest, vil uten tvil forsure forholdet mellom Vesten og Russland ytterligere.

Motsetninger i NATO

Tysklands forbundskansler Angela Merkel syntes å signalisere en hardere holdning overfor Russland da hun under et besøk i Tbilisi i helgen sa at Georgia er velkommen inn i NATO.

– Vi er på klar vei mot medlemskap, sa hun.

Men Merkel sa ingenting om når et medlemskap kan bli virkelighet, og det er uklart om hun egentlig gikk lenger enn NATOs vage og uforpliktende tilslutning til president George W. Bushs uttalte ønske om NATO-medlemskap for Georgia på alliansens toppmøte tidligere i år.

Tidligere østblokkland i NATO ønsker en hard og kompromissløs linje overfor Russland, men store vestlige NATO-land som Tyskland, Frankrike og Spania advarer mot å isolere EUs største leverandør av naturgass.

Den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier sa i Stockholm mandag at Russland helt klart hadde gått for langt, men at diplomati likevel er eneste måten å løse konflikten med Russland på.

– En politisk løsning kan ikke oppnås uten Russland eller mot Russlands vilje. Trass i vanskene må vi derfor holde kommunikasjonslinjene åpne både med Russland og med Georgia, sa han.

Legger ansvaret på Georgia

Den konservative tsjekkiske presidenten Václav Klaus brøt med den østeuropeiske støtten til Georgia da han mandag la skylden på Georgia for krisen.

«Når det gjelder ansvaret for utbruddet av krigen, er rollen til Georgias president, regjering og nasjonalforsamling hevet over tvil, og også klart skjebnesvanger,» skriver han i en kommentarartikkel i avisa Dnes.

Han skriver at han er skrekkslagen over hvordan situasjonen har utviklet seg, men også over hvordan krisen er blitt tolket.

«Man kan ikke bygge en varig politisk løsning på en løgn, uansett hvor mye det ville passe oss og våre allierte,» skriver han og legger til at det ikke har virket verken i Irak eller på Balkan.