JAN TYSTAD

London

— Vi ble startet under den første Golfkrigen som et magasin kalt «War Report». Bak det sto en gjeng journalister som mente krigen ble rapportert svært ensidig, forklarer en av stifterne, amerikaneren Anthony Borden. Han er nå daglig leder av virksomheten som er blitt til et institutt - IWPR (Institute for War and Peace Reporting). Blant medarbeiderne finner vi tidligere BBC- og Reuter-journalister og journalister fra Balkan og Kaukasus-regionen.

Nye kriger

Da Golfkrigen var over i 1991, gikk journalistene til andre jobber, men det varte ikke lenge før den neste krigen truet i Jugoslavia. De kom sammen på nytt, og etablerte kontakter i Jugoslavia. De sendte ut på telefaks meldinger fra Kroatia, senere Bosnia, Serbia og Kosovo. Instituttet ble opprettet, støttet av blant andre Zoros Stiftelse.

Da Bosnia-krigen var over, bestemte de seg for å hjelpe bosnierne til å starte aviser og lærte opp lokale journalister. De mener en fri og uavhengig presse er beste måte å hindre nye kriger mellom etniske grupper.

— Vi skjønte fort at det var like viktig å hjelpe til å skape demokratiske aviser etter en krig, ikke bare når krigen raser.. Vi så hvordan avisene i det tidligere Jugoslavia ble brukt av regjeringene til å spre propaganda og hat, på samme måte som hutuene gjorde da de oppfordret folk over radio til å hate og drepe tutsier. Vi forsøker å lære opp journalister til å lage profesjonelle og nøytrale aviser, sier Borden.

Internett

På slutten av 1990-årene bestemte IWRP seg til å bruke internett som formidler. Telefaks ble for tungvint. De hentet inn historier fra lokale journalister, redigerte dem og sendte dem ut på nettet.

Stoffet er gratis fordi IWPR er registrert som veldedig organisasjon som skal drive informasjon, stimulere til etablering av nøytrale media og lære opp journalister i krigsherjede land. De har sin webside som alle kan lese og eventuelt bruke:

Tusenvis av historier blir spredd på denne måten og de er skrevet av journalister i områder som er truet av krig eller som er i krig.

Farlig

— Vi må ofte gi journalistene pseudonymer for å beskytte dem, ellers vil de være i livsfare. Et eksempel er en historie fra Tsjetsjenia som ble sendt ut i fjor. Historien fortalte hvordan folk overlever ved å stjele og raffinere olje i små, ulovlige anlegg. Russiske offiserene lar det skje mot å få sin del av profitten. Historien om hvordan russiske militære samarbeider med oljetyvene ble gjengitt i The Economist og flere europeiske aviser, forteller Borden.

Hvor farlig det kan være å sende ut kritiske historier fikk serberen Miroslav Filipovic erfare mens Milosevic fortsatt var president i Serbia. Filipovic holdt til i det sørlige Serbia og intervjuet krigstrette offiserer fra serberhæren. De fortalte ham om massakrer på sivile og barn i Kosovo. En offiser innrømmet at han med forferdelse så at en tre år gammel gutt ble halshogd av soldater foran øynene på familien. Filipovic skrev det. Han skrev også om flere overgrep mot barn og om massakrer av landsbyer.

Filipovic ble arrestert og dømt for spionasje. Instituttet mobiliserte diplomater, Amnesty og Human Rights Watch. Det som reddet Filipovic var dette internasjonale presset. Milosevic torde ikke henrette ham og da Milosevic falt, ble Filipovic sluppet ut av fengselet.

Anthony Borden er også stolt over at IWPR hadde en lokal journalist under bombingen av Pristina under Kosovo-krigen. Hun var den eneste som opplevde bombingen på så nært hold, og historiene ble trykt i mange amerikanske og europeiske aviser.

Afghanistan

IWPR har et omfattende Afghanistan-program.

— Afghanistan befinner seg i år 0 når det gjelder media. I 23 år, under vekslende regimer, ble journalister drept eller måtte flykte. Bare propaganda ble produsert. Den vanlige afghaner trenger pålitelig informasjon, uten kan det verken bli stabilitet eller demokrati, sier Borden. IWPR-instituttet har opprettet kontor i Kabul og lærer nå opp journalister. Noen får også en sjanse til å arbeide ved London-kontoret

I øyeblikket oppretter instituttet kontakter i Irak, noe som vil bli av stor interesse hvis det blir krig.

— Vi har ikke kontakter i Bagdad, der er for farlig for noen å arbeide så lenge det totalitære regimet til Saddam Hussein har makten, men vi har kontakter i andre deler av landet. Vår virksomhet er slik at journalistene ofte må beskyttes. Hittil har ingen av våre kontakter blitt drept, sier Borden.

Støtte

Borden nevner også at instituttet har en styreformann fra Norge, Dan Smith, som tidligere var direktør for Fredsforskningsinstituttet i Oslo og som har bidratt til at den norske stat støtter instituttets arbeid gjennom Utenriksdepartementet. IWPR finansieres av bidrag fra den svenske, nederlandske og norske stat, foruten støtte fra stiftelser som Zoros Foundation.

— Vi tar imot støtte fra en rekke organisasjoner, men vi lar ingen av dem dominere. Vi ønsker å være så uavhengige som mulig, sier daglig leder Asnthony Borden.

IWPR har et årsbudsjett på 22 millioner kroner. Norge har støttet virksomheten de siste tre år. I fjor ble det bevilget 1,2 millioner kroner til Balkan-prosjektet og rapportene fra Haag-domstolen.

— Det er to grunner til at Norge støtter IWPR. De har et godt opplæringsprogram av journalister fra Balkan, de lærer dem å skrive og redigere historier. Avisene på Balkan har ligget under vesteuropeisk standard. Den andre grunnen er at IWPR følger rettssakene ved Haagdomstolen og sender ut historier spesielt beregnet på media i det tidligere Jugoslavia, forklarer avdelingsdirektør Jan Braathu i Utenriksdepartementet. Han synes også at IWPR gjør en viktig jobb ved å spre historier fra et land til et annet på Balkan. Aviser i Bosnia kan bruke historier som IWPR har fått fra Serbia og omvendt, dermed skapes det større forståelse mellom land som har vært i krig.

UAVHENGIG INFORMASJON: En av medarbeiderne ved lokalavisen i Kabul, som IWPR har vært med på å starte som et ledd i instituttets omfattende Afghanistan-program. - Afghanistan befinner seg i år 0 når det gjelder media. Den vanlige afghaner trenger pålitelig informasjon, uten kan det verken bli stabilitet eller demokrati, sier Anthony Borden, daglig leder for instituttet.

FOTO: DUNCAN FUREY

KONTOR I KABUL: IWPR-instituttet har opprettet kontor i Kabul og lærer nå opp journalister. Noen får også en sjanse til å arbeide en periode ved ved London-kontoret som en del av opplæringen.

FOTO: DUNCAN FUREY