Forholdet mellom Russland og Vesten er spent etter at folkeavstemningen på Krim ble gjennomført tross protester fra USA og europeiske land.

Det endelige resultatet viser at et overveldende flertall ønsker å bli russisk, ifølge Sergej Aksjonov, Krims sterkt prorussiske regionale leder:

96,77 prosent stemte for å forlate Ukraina og bli en del av Russland.

Folkeavstemningen er imidlertid svært kontroversiell. Mange som tilhører folkegruppen Krim-tatarene, valgte å boikotte den, og i Vesten har folkeavstemningen møtt unison fordømmelse.

— Folkeavstemningen ble gjennomført med russiske soldater i Krims gater. Den er ikke legitim og i strid med folkeretten, sa utenriksminister Børge Brende (H) søndag.

Les også:

Forbereder annektering av Krim

Aksjonov har fra før gjort det klart at Krim allerede mandag vil søke formelt om tilslutning til Russland.

Regionalforsamlingen skal holde et ekstraordinært møte for å vedta en formell anmodning om å få bli en del av Russland. En delegasjon fra Krim skal besøke Moskva i løpet av mandagen

Uttalelser fra russiske politikere tyder på at Krim-lederne vil få ønsket oppfylt.

Sergej Neverov, visepresident i Dumaen, den russiske nasjonalforsamlingens underhus, sier det i nær fremtid vil bli vedtatt lovgiving som vil gjøre det mulig å innlemme Krim i Russland.

— Valgresultatet i Krim viser tydelig at innbyggerne ser deres fremtid som en del av Russland, sier Sergej Neverov.

Skal vedta sanksjoner

EUs utenriksministre møtes mandag i Brussel, hvor det er ventet at de vil vedta sanksjoner mot Russland i protest mot landets håndtering av Ukraina-konflikten

— Folkeavstemningen på Krim er en hån mot ekte demokratiske prinsipper, mener Storbritannias utenriksminister William Hague.

USAs president Barack Obama drøftet søndag Ukraina-krisen med sin russiske kollega Vladimir Putin i en telefonsamtale. Obama framholdt at Russland har krenket Ukrainas suverenitet, og det er ventet at også USA vil innføre sanksjoner rettet mot russiske tjenestemenn mandag.

Putin mener på sin side at folkeavstemningen på Krim er helt lovlig. I samtalen med Obama gjentok han påstandene om at den russisktalende befolkningen i Ukraina utsettes for vold og overgrep, og at Ukrainas regjering ikke gjør nok for å stanse dette.

Forsiktige uttalelser fra Kina

I likhet med vestlige land har regjeringen i Japan gjort det klart at den ikke anerkjenner folkeavstemningen på Krim.

Også Japan vil vurdere å innføre sanksjoner mot Russland, ifølge regjeringstalsmannen Yoshihide Suga.

Kinesiske myndigheter er mer forsiktige i sine uttalelser. Statssekretær Li Baodong i Kinas utenriksdepartement oppfordret mandag alle parter i Ukraina til å bevare roen og hindre ytterligere opptrapping av konflikten. Men han unnlot å kommentere folkeavstemningen på Krim direkte.

Hvorvidt kjente russiske TV-journalisten Dmitrij Kiseljov bidrar til å roe ned situasjonen, er heller tvilsomt. Han advarte søndag at russiske atomvåpen kan redusere USA til en haug radioaktiv aske.

At Russland og USA skulle gå til krig mot hverandre på grunn av krisen i Ukraina, regnes imidlertid som høyst usannsynlig av politiske analytikere.

Jubel i Sevastopol

I byen Sevastopol på Krim feiret prorussiske innbyggere mens stemmene fra folkeavstemningen ble talt opp.

sza93d1a.jpg
SCANPIX

Minst 5000 mennesker var samlet ved havna i byen søndag kveld. Her ble det arrangert konsert med Putins favorittband Lubeh.

Jubelen sto i himmeltaket, og takfaste rop om Sevastopol og Russland ble fremført igjen og igjen. Noen sendte av gårde kinesiske lykter med blomster, mens andre fikk malt russiske flagg i ansiktet og skålte for det de mener kan bli en lysere framtid.

— Jeg føler meg russisk, og det føles fantastisk, sa Viktoria Niamtsjenko (29), som feiret sammen med en gruppe venner.

Mange som tilhører folkegruppen Krim-tatarene, valgte å boikotte folkeavstemningen. Kritikere mener resultatet ble preget av at et stort antall russiske soldater har vært utplassert på Krim de siste ukene.