Det sier professor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI til Bergens Tidende. Han mener det er selvsagt at Russland utnytter den makten de enorme gassressursene gir.

— Russland gjør som amerikanerne, de bruker den makten de har. Forskjellen er at russerne for tiden ikke truer andre land militært, sier Noreng. Russland bruker tydelig gassen som et pressmiddel overfor USA i blant annet spørsmålet om medlemskap i Verdens handelsorganisasjon, WTO. De er også avventende til den videre utviklingen i Midtøsten, først og fremst i Iran. Selv om Russland prøver å mekle, kan landet tjene på en tilspissing.

Sikre forsyninger

Både EU og USA er sterkt opptatt av å sikre seg tilgang på energi i fremtiden. Det er rett og slett et spørsmål om sikkerhet i forsyningene. Kinas raske vekst innebærer også et økende behov for energi. Tørste struper på alle kanter gir Russland, med sine store gassressurser, en mulighet til på ny å spille en politisk stormaktsrolle. Dessuten gir det høye inntekter.

— I dag ligger makten i olje- og gassmarkedet hos eksportørene, hvilket gir president Putin et godt forhandlingskort. Selvsagt utnytter han det. Amerikanerne prøver både å lokke og presse. USAs visepresident Dick Cheneys uforsonlige tale i Vilnius nylig var kanskje et forsøk på å provosere russerne. Man kan av og til lure på om USA ønsker en ny kald krig, sier Noreng.

Han peker også på andre faktorer som viser at USA og Russland ikke er i samme båt.

— Russland var konkurs for åtte år siden, og skrev ned valutaen kraftig. Senere er det gått oppover, og landet er nå i en gunstig økonomisk situasjon. Det har ikke bare olje og gass, men også andre mineralforekomster. Selv om landet tjener mye, bruker det forholdsvis lite, og har et av verdens største overskudd i sin utenrikshandel.

Går USA løs på Iran?

— USA lever på sin side helt klart over evne. Den største enkeltposten på det store handelsunderskuddet med utlandet er olje. Irak-krigen koster meget. Risikoen er at USA også går løs på Iran, eventuelt med israelsk bombing av angivelige atomanlegg, sier Noreng.

Iran vil kunne svare på flere måter, og prisen på olje vil kunne stige enda mye mer, til ulempe ikke minst for USA.

På G8-møtet mellom de store industrilandene i St. Petersburg i juli blir energi det store temaet. Noen tror også at det først blir der president Putin vil slippe nyheten om hvem som skal få slippe til sammen med russiske Gazprom på det enorme gassfeltet Shtokman i Barentshavet.

Utlendinger skal få kjøpe 49 prosent av feltet. Stalltipset går ut på Statoil og Hydro får sin del, mens amerikanske ConocoPhillips får resten.

Felles interesser

— I forhold til markedet har Norge felles interesser med russerne. Vi er begge storeksportører av olje og gass. Vi trenger ikke forhaste oss. Vi kan vente. Norsk næringsliv har meget å hente på handel og investeringer i Kina og Russland. USA er selvsagt også viktig, men dollaren utgjør en risiko, sier Noreng.

— Når USA presser på, er det en trussel for EU?

— Jo mer uro amerikanerne skaper i Midtøsten, jo mer legger de forholdene til rette for at europeerne vender seg mot Russland. Europa er jo det mest nærliggende markedet for russisk gass. Men russerne vil nå ha mer. Gazprom ønsker for eksempel eierskap i et britisk distribusjonsselskap, men det vil ikke britiske myndigheter, sier Noreng.

På samme måte reagerte USA negativt i fjor da kinesiske investorer ville kjøpe et amerikansk oljeselskap. Kina får gjerne kjøpe amerikanske statsobligasjoner, men ikke landets realkapital.

— Har erfaringene fra i fjor, da Russland stengte energikranene til Ukraina, skapt frykt i vest?

— Det var en spesiell situasjon, som langt på vei Ukraina selv var skyld i. Men det er klart at episoden har økt interessen for norsk gass, sier Noreng.