Inngåelsen av de nye samarbeidsavtalene markerer en mer vestvendt framtid for de tre tidligere sovjetstatene på tross av sterk russisk motstand mot fredagens signeringer.

— Russland vil gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte sin økonomi dersom den blir negativt påvirket av Ukraina, Georgias og Moldovas signering av samarbeidsavtaler med EU, sier talsperson for russiske myndigheter Dimitrij Peskov ifølge nyhetsbyrået RIA.

- Seriøse konsekvenser

Russland har lenge uttrykt seg svært negativ til Ukrainas samarbeidsavtale med EU. I midten av juni kom russiske myndigheter med trusler om iverksetting av handelsrestriksjoner dersom Ukraina undertegner den fulle avtalen.

I forkant av EU-møtet i Brussel kalte Putins seniorrådgiver Sergej Glasjev Ukrainas president for «en nazist», og hevdet samtidig at samarbeidsavtalen med EU er illegitim.

Samarbeidsavtalen er også dypt upopulær i det russisk-dominerte øst-Ukraina.

Samarbeidsavtalene kommer med krav om omfattende reformer, som Ukrainas president Petro Porosjenko kaller smertefulle, men overmodne.

- Høy pris å betale

— I løpet av de siste månedene har Ukraina betalt den høyeste mulige prisen for at hennes europeiske drømmer kan bli virkelighet, sa presidenten etter at han fredag undertegnet avtalen om økonomisk og politisk samarbeid med EU.

— Dette er en historisk dag og den viktigste siden selvstendigheten. Avtalen er ikke bare økonomisk og politisk, den er et symbol på tro og ukuelig vilje.

EU-president Herman Van Rompuy sa etter undertegnelsen at EU står ved Ukrainas side.

— Det er ingen ting i denne avtalen som kan skade Russland. Dette er en stor dag for Europa, sier Rompuy.

- Illegitim avtale

Tidligere har EU-landene gitt sin fulle støtte til Porosjenkos fredsplan, og har varslet at nye sanksjoner mot Russland kan iverksettes på kort varsel.

Tidligere president Ukraina Viktor Janukovitsj sa i november i fjor nei til samarbeidsavtalen med EU. Det markerte startskuddet for omfattende uro i Ukraina.

Idet presidenten vendte seg mot Russland, mistet han sin makt etter et folkelig opprør. I kaoset som fulgte, grep Russland inn og annekterte den ukrainske halvøyen Krim, og prorussiske styrker tok kontroll i flere byer i Øst-Ukraina.

Vestlige land har lenge bedt Russland iverksette konkrete tiltak for å dempe spenningene i Ukraina, men har så langt vært svært misfornøyde med russernes opptreden.