Klimatoppmøtet i Milano denne uken har ikke resultert i noen avklaring om Kyoto-protokollens fremtid. Skal klimaforpliktelsene tre i kraft, må russerne ratifisere, eller formelt godkjenne, avtalen. Etter at USA hoppet av, er russisk ja en absolutt forutsetning.

Avtalen må nemlig godkjennes av land som står for 55 prosent av industrilandenes CO2-utslipp. Avtalen pålegger industrilandene å redusere utslippene av klimagasser innen 2012 til samme nivå som i 1990. U-landene har ingen forpliktelser.

Brende frustrert

— Usikkerheten knyttet til russisk ratifikasjon gjør det ekstra vanskelig å få i gang politiske diskusjoner om det fremtidige klimasamarbeidet, sier miljøvernminister Børge Brende fra Milano-møtet der 4000 delegater fra 188 land har deltatt.

Selv om statsminister Mikhail Kasianov torsdag uttalte at Russland vil undertegne avtalen, er det mange som, klok av skade, ikke tror på forsikringene før den russiske signaturen er på papiret. For signalene fra Moskva har mildt sagt vært sprikende over lang tid.

En av de uttalte hovedinnvendingene mot Kyoto-avtalen fra russisk side, er at klimaforpliktelsene vil bremse den økonomiske veksten.

Men forskere, deriblant professor Ola M. Johannesen ved Nansen-senteret i Bergen, mener at en overgang til en klimavennlig økonomi ikke trenger bety noen drastisk nedgang i den økonomiske utviklingen i verden.

Ni grader varmere

— Store reduksjoner i utslipp vil kreve ny teknologi. Langsiktig tenkning og politikk er viktig for å påvirke investeringer i energiteknologi, skriver Johannessen og ni andre internasjonale klimaforskere i en fersk artikkel i tidsskriftet Science.

De hevder det er fullt mulig å skape en økonomi som er fri for CO2-utslipp, til en akseptabel pris.

— Utslippene av drivhusgasser må reduseres til en liten del av dagens nivå. Skjer ikke det, risikerer vi at havnivået kan stige med åtte meter og den gjennomsnittlige temperaturen øke med ni grader i siste delen av dette årtusenet, mener forskerne.