MAGNE GAASEMYR

Betydelige inntekter fra olje— og gassvirksomheten har de siste årene gått inn på kontoen til stabiliseringsfondet i den russiske sentralbanken.

— Vi følger Norges eksempel, selv om vi gjør det på en litt annen måte. Deres petroleumsfond har passert et hundre prosent av BNP, mens vårt stabiliseringsfond er på rundt ti prosent av Russlands BNP.

All Sovjet-gjeld betalt

Det sier Alexey V. Smirnov, visepresident i russiske Vnesheconombank til Bergens Tidende. Det er denne banken som har håndtert Russlands utenlandsgjeld. Da landet var på konkursens rand i 1998 var utenlandsgjelden oppe i 130 prosent av BNP. Ni år etter er nesten alt betalt.

— Absolutt all gjeld fra gamle Sovjetunionen er betalt. Samlet utenlandsgjeld er nå nede i ni prosent av BNP, sier Smirnov.

Stabiliseringsfondet vokser

Finanspolitikken har vært stram og statsbudsjettet har gått med overskudd hele tiåret. Ved utgangen av 2006 var det statlige stabiliseringsfondet på 550 milliarder kroner, som tilsvarer ti prosent av Russlands brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er også mer enn gjenværende utenlandsgjeld.

Selv etter å ha betalt mye gammel moro fra sovjettiden, doblet stabiliseringsfondet seg i fjor. Gjenstående gjeld til den såkalte Paris-klubben (19 vestlige land, deriblant Norge) på 170 milliarder kroner ble betalt i en jafs i 2006.

Myndighetene vurderer å dele fondet i to: et stabiliseringsfond og et nytt norskliknende oljefond (pensjonsfond). Hittil er fondets verdier investert nesten utelukkende i utenlandsk valuta, 45 prosent i USD, 45 prosent i euro og ti prosent i britiske pund. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at fondene vokser til 900 milliarder kroner innen utgangen av 2007. Til sammenlikning er det norske oljefondet nå på 1800 milliarder kroner.

Industri og infrastruktur

I forbindelse med endringen skal også Vnesheconombank omdannes til en utviklingsbank. - Stabiliseringsfondet skal plasseres i flere mindre fond, som vi skal administrere. Disse skal igjen investere i prosjekter som av myndighetene defineres til å ha høy nasjonal prioritet. Det kan for eksempel være større industriprosjekter, men også investeringer i infrastruktur, som veier o.l., sier Smirnov.

Han er i Bergen i disse dager i forbindelse med Nansen Human Foundations kulturelle arrangementer og for å stimulere til investeringer i Russland.

Norske investeringer

Smirnov sier at investeringsklimaet er gunstig i Russland nå. De siste to årene har strømmen snudd. Nå investerer utlendinger mer i Russland enn omvendt. I 2007 regner han med at utlendinger vil investere for 160 milliarder kroner i landet. Av dette vil nesten ti milliarder komme fra Norge.

— Utlendinger er velkommen, og risikoen er minimal. Den politiske situasjonen er stabil, skatteregimet forutsigbart, vi har enorme naturressurser og godt utdannet arbeidskraft. Mulighetene for å tjene penger i Russland skulle være meget gode.

UTEN OFFER: Den russiske statlige utenlandsgjelden er nesten nedbetalt, uten bruk av skattepenger. Store overskudd på olje- og gassinntektene har gjort det mulig, sier viseformann Alexey V. Smirnov i statlige Vnesheconombank.