«Vi skulle gjerne ønske å tro på at de russiske politikere og spesialstyrker kunne finne et fjerde alternativ som er bedre, men det er ikke lett å tro på. La oss håpe at det lykkes å berge alle gislenes liv. Måtte Gud stå oss bi,» skriver Aleksandr Khokhlov i den Moskva-baserte nettavisen Izvestija.

Slik ser kommentatoren for seg det videre hendelsesforløpet:

Ille

Etter lange og vanskelige forhandlinger beslutter myndighetene å tilfredsstille terroristenes krav. Dette kan utvilsomt forsvares moralsk, siden det står om livet til 700 mennesker.

Det dukker opp en person av samme kaliber som avdøde general Aleksandr Lebed, som sier med overbevisende stemme: «Krigen er slutt, nå kommer freden».

De tsjetsjenske krigerne frigjør sine teater-gisler og returnerer triumferende til sine hjemlige fjelltrakter under dekning av frivillige fredsaktivister, folkevalgte og journalister.

Russland trekker seg tilbake nok en gang. Alle verdens tv-stasjoner viser tsjetsjenske folkedanser og skjeggete bandittansikter som brøler «Allahu Akhbar».

Det blir fredsforhandlinger et sted i Tyrkia, som fører til et uavhengig Itsjkeria. Noen år senere vil tsjetsjenerne starte en ny krig for opprettelsen av et islamsk stor-kalifat på territoriet til Tsjetsjenia og Dagestan, i tillegg til fylkene Rostov og Krasnodar.

Enda verre

Generalene erklærer overfor presidenten at de er klare til å gripe inn overfor terroristene med minimale tap av liv blant gislene.

Dette rettferdiggjøres med utgangspunkt i globale erfaringer som tilsier at man ikke skal gi etter for terroristers krav. De sivile tap som ikke kan unngås, blir omtalt som et akseptabelt offer. Stormingen starter. Spetsnaz begynner angrepet ovenfra og fra kjelleren, og bruker tåregass, lys— og støygranater og andre tekniske spesialmidler. Men av en eller annen grunn havner ikke gassen helt på rett sted, og sprer seg ikke som planlagt. Stormingen ovenfra og fra sidene går tregere enn inntrengningen fra kjelleren.

Resultat: noen falne blant spesialstyrkene, og alle terroristene blir garantert drept. Det blir mange ofre blant de forsvarsløse gislene. Det blir storslåtte begravelser, med mange taler.

Verre enn verst

Blanding av de to alternativene ovenfor, bare at man starter med et stormingsforsøk.

Dette forsøket mislykkes, enten fordi det stormene blir slaktet, eller fordi aksjonen avblåses på halvveien. Deretter blir det forhandlinger og «Allahu Akhbar», som ovenfor. Dette har skjedd før, slik gikk det både i Budjonnovsk og Kizljar-Pjervomajskij.

Resultat blir en haug av lik og at landets politiske ledere mister ansikt fullstendig, skriver den russiske kommentatoren.